5. oktober 2002

Avdeling for mediefag

Høgskulen i Volda

 

Erling Sivertsen

 

 

Når et ukeblad setter dagsorden

 

Iført seks bildekk viser statsråden seg frem som en proff posør i kommende ukes utgave av magasinet Henne. Veldig morsomt, men det verste var å komme opp i bildekkene uten å vise det som ikke skulle vises, avslører Skogsholm overfor VG. Spesielt vanskelig var det å bøye knærne i den kraftfulle gummikreasjonen i sort kulør med riktig mønsterdybde, ifølge veiministeren fra Venstre (VG 15.9.2002).

 

En septemberuke fikk ukebladet Henne til det andre ukeblad kan ha problemer med å få til. Det bestemte dagsorden i flere medier, fordi ukebladet hadde samlet et knippe sentrale kvinnelig politikere og stylet, regissert og fotografert dem i ulike omgivelser. I likhet med andre politikere søkte de oppmerksomhet, de var forfengelige, de ville synes, og anledningen forsynte Henne dem med. Grafikerne bak ukeblad- og tabloidsider søker sterke betydningsbærende kontraster, gjerne spunnet av klisjéer. Henne (10- 2002) kunne presentere makta i ny drakt. Det har ukebladet gjort før, men uten det medieoppstyret som nå fulgte.

 

I samferdselsminister Torhild Skogsholms fotomodelldebut  kunne vi se henne halvnaken, men tildekket, i en stabel bilhjul.  Sosialministeren Ingjerd Schou - på stram linje – ble fotografert som en freakete diva i en operasjonsstue. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, den mest erfarne fotomodellen - i skuddlinjen – fotografert med et eple på hodet. Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen ble stylet og sminket som en rampete modell med sigar, men med meningers mot ifølge Henne. Noen uker tidligere ble hun fotografert med boksehansker og fotografiet ble brukt på forsiden av Dagbladet Magasinet (3.8.2002), fordi hun sammen med Ine Marie Eriksen hadde angrepet mannlige politikeres hersketeknikker på Stortinget. 

 

Faksimile 1 Oppslaget Makt i ny drakt i Henne (10-2002) som bestemte dagsorden for presse og fjernsyn i uke 38.

Stortingsrepresentant Karita Bekkemellem Orheim poserte i trang kjole, eksotiske sko og med en hårtørker i handa, men med rett til å bestemme. Leder av finanskomiteen, Siv Jensen, har også posert for ukebladet før, ble denne gangen fotografert drapert i pengesedler -  i lånte fjær. Mens stortingsrepresentant Afshan Rafiq - klar til kvinnekamp - var stylet og fotografert med klær fra to kulturer. Fotografiene peker tilbake på fotografens fantasi, og den kan i beste fall kan bli karakterisert som ujevn.

 

Faksimile 2 Inga Marte Thorkildsen (SV) poserte for fotografen fra Magasinet til
Dagbladet (3.8.2002), slik at det kom en oppfølger av angrepet på mannlige
stortingsrepresentanters hersketeknikker.  

 

Allerede før Henne (10-2002) var i salg i kioskene, hadde VG (15.9.2002) en helside om de poserende politikerne; ”Statsrådmodeller dekker seg til”. VG er og blir rask på nyheter, også på denne type nyheter.

 

NRK fulgte opp VG, og presenterte saken i debattprogrammet Standpunkt (17.9.2002) . Og for å få i stand en debatt trengs en konflikt, klare fronter og en regi. Noen uker tidligere hadde filmskaperen Margreth Olins kritikk av redaktør Ellen Arnstad i Henne skapt et medieoppstyr, fordi hun ikke fikk bli avbildet naken på forsiden av Henne i tilknytning til et intervju. Derfor ble et møte mellom disse to  utgangspunktet for regien i Standpunkt. Karita Bekkemellem Orheim ble også hentet til studio, fordi det var hennes posering i ukebladet den forrige konflikten ble koplet til. Olin kunne fyre av en kraftsalve om at kvinner er kvinner verst. Hennes behandling av henne, kvinner, kvinnelige politikere er et uttrykk for den undertrykkende skjønnhetsideologien, sa hun før hun dro videre til medieforskernes høstkonferanse i Oslo. Her ble ”Kroppen min” vist for medieforskerne, diskusjonen viste at også de har et image å bygge og posisjoner å forsvare. Men debatten i Standpunkt førte poseringen til politikerne for Hennes fotografer inn på et sidespor, fordi den handlet om hvordan kvinnelige politikere går kledd som politikere.

 

Faksimile 3 To oppslag om de poserende politikerne i Henne (10-2002) fra VG (15.9.2002) og Dagbladet 18.9.2002).

 

Dagbladet satte av to sider for å få en anledning til å omtale fotografiet av Karita Bekkemellem Orheim, samt poseringen de andre politikerne hadde medvirket til. Etter at hun hadde sagt hun driter i kjolehetsen var vinklingen sikret, men hun kunne også snakke om politiske saker og personstriden i AP. Denne uken var hun overalt, og hadde en perfekt uke etter Erik Solheims målestokk  Dagen etter blir hun støttet av Gro Harlem Brundtland, fordi hun er blitt angrepet for måten hun kler seg på i Dagbladet (19.9). Hun minnes hvordan ”man kommenterte klærne hennes, frisyren, stilen, språket og ganglaget” da hun var ny i politikken. Og redaktør i Henne, Ellen Arnstad, kaller angrepene på Bekkemellem Orheim for ”klassisk hersketeknikk”. Det er opprørende at vi ikke har kommet lenger i Norge i 2002 enn at menn bruker kvinners utseende for å så tvil om deres kompetanse.” ”…Når menn i politikken er med på kreative ideer, blir det bare «morsomt». Når kvinnene gjør dette, mister de plutselig makt.” Å hetse Bekkemellem for å bruke kjoler var en avsporing i denne debatten, den bør snarere dreie seg om politikernes posering for fotografer. Dessuten er det gått mange år siden Anne Enger Lahnstein poserte i Se & Hør i 1989, stylet, koreografert og fotografert i kjole og flere andre antrekk.

 

Faksimile 4  Kavalkade over oppslag i Dagbladet (21.9 og 22.9)  i uke 38 2002.

 

Dagbladet (21.9) kunne i lørdagsutgaven bruke enda flere sider for å kommentere og oppsummere utviklingen i løpet av uka. Men også rette blikket bakover mot den tid da avisene var fylt av pressefotografier av regisserte politikere, fordi avisene trengte spissformulerte illustrasjoner. Slik ble debatten brakt inn på riktig spor igjen. Redaktøren i Tique, Tone Skårdal Tobiassen allierer seg med redaktøren i Henne, og påsto her at det er kvinnene som får svi når de blir stylet, regissert og fotografert, mens mennene slipper unna kritikk. Her lå en det klar melding til den stylete ”kalendermannen” Jens Stoltenberg,  ”brystsjekkeren” Thorbjørn Jagland og  ”fotballspilleren” Magne Bondevik som har gått fri for kritikk. Endelig kunne Dagbladet søndag 22.9 avrunde med helside. En løs tråd fra Standpunkt ble plukket opp. Erling Dokk Holm hadde også deltatt i programmet. Han oppfordret politikerne til å forlate sin lørdagsklovnerolle. Oppfordringen gikk til både kvinnelige og mannlige politikere, og dermed handlet det ikke om Bekkemellem Orheims klær, men om Dokk Holm bekymring for demokratiet. Samme helside brakte kommentarer fra Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland. Begge understreket at de medvirket i programmer som ”Den store klassefesten” for å tillitens skyld. Til dette underholdningsprogrammet på NRK kom politikere på rekke og rad for å spille lørdagsklovner, fordi de vil vise flere sider av seg selv.

 

Politikerne og de politiske stylistene i kulissene har tydeligvis en annen analyse enn den Dokk Holm presenterte. Men han etterlot en løs tråd til Dagbladet-journalisten, for uken etter fikk han henne til å skrive spissformuleringen: Ta Stenstrøm av skjermen (25.9). Holmgang misliker han, politikerne liker det. Holm var overalt. Holm(gang) i radio, fjernsyn og aviser. Slikt går ikke upåaktet hen, slikt blir til kaktus fra Se & Hør, og portrettintervju i Dagens Næringsliv (5.10). 

 

Skjønt helt slutt er det ikke. Dagbladet.no inviterer til debatt om poserende politikere med spørsmålet: - Skal politikere få stille opp på portrettintervjuer iført trange kjoler og høye hæler. Karita Bekkemellem Orheim driter i hele kjolehetsen. Si din mening! Også en liten nettmeningsmåling er det funnet plass til. Her kan besøkende lesere kan velge mellom følgende svar på spørsmålet: Mister du respekten for politikere som viser seg fram i ukeblader? Ja, syns det er useriøst. Nei, blir bedre kjent med dem. Bryr meg ikke om det uansett. Slike målinger er meningsløse til tross for at de er utbredt i fora som dette. Imens venter vi på Kvinner og Klær, kanskje får vi snart se en poserende politikere helt uten klær.  

 

Med Makt i ny drakt  har Henne  bestemt dagsorden, og skapt et medieoppstyr. Henne har spilt på den dominerende medielogikken og fått uttelling for dette i andre medier og sannsynligvis fått et økt salg. Den politiske dagsorden i uke 38 handlet først og fremst om dette. Det er nytt. Henne har lyktes med den valgte strategien, ingen tvil om det. Dette kan vi like eller mislike på samme vis som vi kan like eller mislike poserende politikeren. Men strategien er ikke så ulik strategien tidsskriftet Samtiden nytter for å få oppmerksomhet når et nytt nummer når kioskene. Ukeblad har et sikkert kort på hånden for å sikre oppslag i andre medier: oppslag om politikere ledsaget av spektakulære fotografier. Jo mer sentral politiker, dess bedre. For løssalgsavisene vil gjerne ha fotografier av poserende politikere, men da levert av andre fotografer enn avisens egne. De har noen år vegret seg mot å ta slike fotografier.

 

Faksimile 5 Kristin Krohn Devold poserte i  Kvinner og Klær (2-2002), og dette ble beskrevet som  ”forsvarsministerens sympatiklær”
da intervjuet satte dagsorden i VG (11.1.2002), og er et uttrykk for at hun tenkte på ofrene for terrorangrepet 11.september mot Twin Towers.

 
At ukeblad setter dagsorden i avisene er ikke nytt, heller ikke at det er fotografier og posering som medvirker til dette. Men VGs fotografer regisserer ikke politikere på samme vis som i 1980-årene. Riktignok har VG gjerne en side klar for politikere  fotografert i ukeblad, og vil ganske sikkert ha det neste gang en politiker poserer for en ukebladfotograf. Vi har sett likende oppslag om Kristin Krohn Devold etter at hun kom tilbake fra et besøk i USA kort tid etter 11. September: ”- Dette friske USA-antrekket kjøpte Kristin Krohn Devold på Venice Beach i California bare noen dager etter terrorangrepet 11. September, og det er forsvarsministerens sympatiklær”, kunne VG opplyse 11.1.2002. Fotografiet av "den sporty, flotte og poserende norske forsvarsministeren" ble tatt av fotograf Marcel Lelienhof, Mia Gundersens ektemann, må vite! Hun blitt intervjuet av Kvinner og Klær, VG-journalisten hadde skaffet fotografiet, fordi dette var en sak for VG.  Langt på veg arbeider Dagbladet etter samme logikken som VG. Dagbladet rydder også spaltene når politikere poserer frekt for ukeblad eller opptrer i klovnerollen på fjernsynets fredags- og lørdagsflater.

Faksimile 6 Kristin Krohn Devold (H) i limousinbaksetet der hun poserte for fotografen fra Henne nr 2 99.

 

Det ble ikke samme oppslag da hun ble fotografert av Henne for noen år siden i forbindelse med et portrettintervju. Dette er ikke desto mindre trukket inn i debatten vi har vært vitne til i uke 38. Da ble hun stylet som et luksusludder, plassert i baksetet på en limousin og fotografert. Heller ikke da hun sammen med en rekke sentrale politikere inngikk i en fotografisk kavalkade i forbindelse med at Henne (2-1999) feiret sine første fem år. Her er det en undertekst, om USA får danne bakteppe for tolkningen av denne. I dette jubileumsnummeret inngikk for øvrig fotografier av Dagbladets kommentator Sissel Benneche Olsvold. Den gang som poserende journalist. Hun konkluderer sin innsiktsfulle kommentar i lørdag 21.9.2002 med at dette må vi tillate politikerne og dette må velgerne tåle. Kritiser heller de politiske stylistene i politikkens kulisser. Mens tidligere kollega i Dagbladet, Hilde Haugsgjerd, trekker stikk motsatt konklusjoner som redaktør i Dagsavisen (21.9.2002). Politikernes posering skygger for de politiske sakene. Konklusjonen til Kristin Stoltenberg i Aftenposten (20.9.2002) er enda skarpere formulert: ”Dette er politikk på dødsleiet. Noe er definitivt galt når velgerne gjesper av PR-kåte politikere, mens de folkevalgte ikke gidder å prate politikk.”

Begivenhetene i denne septemberuken bekrefter og forsterker påstanden jeg satte fram i en kronikk i Aftenposten under valgkampen i 2001. Min påstand var at det har skjedd et scene- og linseskifte der politikerne har forlatt avisene, og søker til ukebladene og fjernsynets underholdningsprogrammer, når de vil vise seg fram for fotografer med sider de mener velgerne fortjener. Politikerne har lenge likt eksponeringen i mediene bedre enn den Stortinget gir. De sier ikke nei til å delta i Holmgang, i Redaksjonen, Standpunkt eller Tabloid. De er stadig oftere å treffe i de mange prateshowene, og er oftere enn før med på mange ablegøyer og klovnerier i fjernsynssammenheng. For i løpet av 90-årene ble de mer opptatt av hvordan de framsto i de levende fotografiene fjernsynet formidler, og  mindre opptatt av hvordan de framsto i avisenes ubevegelige fotografier. Politikerne oppsøker nye kameraer. Men heller ikke til Se & Hør, Kvinner og Klær og Henne  sier de nei. De er oftere å se i ukeblad, og på ukebladenes premisser poserer politikerne som fotomodeller. Politikerne har forstått at ikke bare er stemmer  teller i politikken. Selvet til politikerne ekspanderer, inntrykksforvaltningen blir systematisert og spillerommet for medieeksponering er utvidet. 

 

Nå skjer den rene modell­poseringen oftest i regi av ukeblad. Her dominerer fotografer med all sin erfaring fra reklame og motefotografering. Det er langt mellom fotografer med dagspresseerfaring. Regien fra fjernsynet likner ukebladenes regi. Men det er for ukebladenes del snarere en reklamedramaturgi og en underholdningsdramaturgi enn en nyhetsdramaturgi som blir lagt til grunn for fotograferingen av politikere. 

 

 

Mens Torhild Skogsholm poserte halvnaken oventil for ukebladet Henne, poserte Kari Traa halvnaken nedentil for bladet Ultra Sport (VG 21.12.01). Traa hadde har tatt stafettpinnen fra utenlandske  idrettsutøvere. I utlandet har nakenposerende idrettsutøvere blitt en trend. De gjør det for å finansiere idretten. Medieeksponeringen øker, og egoet ekspanderer. Når vi får se norske kvinnelige politikere posere naken fra haken til baken er vanskelig å spå om. For egen del ser jeg ikke fram til denne dagen. Men politikeren som er først ute, vil nok skygge for andre politikere en stund. Om denne strategien vil bygge opp tilliten kan diskuteres. For folket de søker tillit fra stusser allerede nå på hva som teller i politikken, og noen spør: Er det kameraer som avgjør det meste?  

Linker:

Scene- og linseskiftet Aftenposten 5.8.2001

Uten en Traa VG 21.12.2001

Statsråd-modeller dekker seg til VG 15.9.2002

- Driter i kjole-hetsen Dagbladet 18.9.2002

- Kvinnene får svi - menn slipper unna Dagbladet 21.9.2002
Hvem tar en Traa?  Dagbladet 21.9.2002

- Ikke vær lørdagsklovner! Dagbladet 22.9.2002

Sterke damer poserer ikke   Dagsavisen 21.9.2002

Så fillene fyker Dagbladet 18.9.2002

Gro raser mot kjolehetsen Dagbladet 19.9.2002

- Dette er politisk maktkamp Dagbladet 19.9.2002

Politikk på dødsleiet Aftenposten 20.9.2002

- Ta Stenstrøm av skjermen Dagbladet 25.9.2002

Fri oss fra kroppene deres  Dagbladet 28.9.2002