Notat 5/98

Fleire tjuvar på marknaden?

Ein innhaldsanalyse av Aftenposten, Dagbladet, VG, Se og Hør og Hjemmet.

Av Johann Roppen

Notat 5/98
ISSN 0805-8075
Høgskulen i Volda / Møreforsking Volda
1998

INNHALD

Føreord

1. Innleiing

2. Aftenposten frå dag til dag
2.1 Sidetal i avisen i utvalet
2.2 Hovudtypar av stoff på ulike vekedagar
2.3 Tema på ulike vekedagar
2.4 Metodiske kommentarar

3. Aftenposten og laussalsavisene
3.1 Form
3.2 Tema
3.2.1 Oversyn over fordeling
3.2.2 Tema-profilar for Aftenposten og laussalsavisene
3.2.3 Ein alternativ profil-modell
3.2.4 Dagbladet si prioritering av tema 1969-1997
3.2.5 Riksaviser og lokalaviser
3.3 Geografi
3.4 Aktualitetsgrad
3.5 Personorientering

4. Oppsummering og konklusjon

Referansar

Vedlegg: Revidert kodebok

Prosjekttittel:
«Tjuvar på same marknad»? Ei samanlikning av innhaldet i Dagbladet, Verdens Gang, Se og Hør og Hjemmet.

Prosjektansvarleg:
Møreforsking Volda

Prosjektleiar:
Johann Roppen, Møreforsking Volda

Finansiering:
NAL (Norske Avisers Landsforening)

Ansvarleg forfattar:
Johann Roppen

Ansvarleg utgjevar:
Møreforsking Volda

ISSN 0805-8075

Sats:
Johann Roppen

Trykk:
Møreforsking Volda

Opplag: 30

Distribusjon:
Haugen Bok, 6100 Volda, telefon (ISDN): 70 07 45 00
faks: 70 07 45 50, e-post: ekspress@haugenbok.no 

Om notatserien:

Notatserien er ulike slags publikasjonar av mindre omfang, til dømes forprosjektnotat, foredrag, artikkelutkast m.m. Eit hovudføremål med serien er å stimulere til publisering og fagleg debatt i miljøet. Spreiinga går i hovudsak til fagmiljøet i Volda, til eksterne fagmiljø og personar som forfattaren/forfattarane ønskjer kommentarar frå. Kvar forfattar er ansvarleg for sitt arbeid.

FØREORD

Dette notatet er ei vidareføring av prosjektet Tjuvar på same marknad . Ei samanlikning av innhaldet i Dagbladet, Verdens Gang, Se og Hør og Hjemmet . Prosjektet er utvida til også å omfatte Aftenposten. Fokus i dette notatet er likskaper og skilnader mellom Aftenposten og dei to laussalsavisene Dagbladet og VG, medan det i fyrste del av studien vart fokusert på likskaper og skilnader mellom laussalsaviser og vekeblad.

Fyrste del av prosjektet er dokumentert i Møreforsking Volda sitt notat nr. 2/98 og arbeidsrapport nr. 52. I notat 2/98 et er det gjort greie for hovudtrekka i metodikken i prosjektet, og i arbeidsrapport nr. 52 er resultata presenterte. Dette notatet byggjer på same metoden som fyrste del av prosjektet, og metode er difor ikkje dokumentert og drøfta i særleg grad her. Presentasjonen er gjort med utgangspunkt i arbeidsrapporten. Det vil seie at alle tabellar som er presenterte i arbeidsrapporten har same nummer i dette notatet, men omfattar altså Aftenposten i tillegg til dei fire media som var med i fyrste del av prosjektet. Dei fleste tabellar vil dermed ha med data for Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. VG og Dagbladet er i tabellverket slått saman, fordi dei på dei aller fleste variablar var svært like kvarandre. Nytt i tabellane og kommentarane i dette notatet er at sidetal har vorte teke i bruk for å gjere samanlikningar mellom dei ulike media lettare. Sideformat er her for laussalsavisene og vekeblada rekna om til fullformatsider. To sider i laussalsavisene, og tre i vekeblada vert her rekna som ei fullformatside.

To tabellar (3.2.3 og 3.5.1) frå arbeidsrapport nr. 52 inneheldt mindre feil og var delvis ufullstendige. Desse to tabellane er her retta opp. I tillegg har det vorte laga nokre få heilt nye tabellar. Desse er merka særskilt.

Forskingsassistent Idar Flo stod føre utvalstrekking og gjennomførte kodinga i denne undersøkinga. Han har arbeidd sjølvstendig, raskt og effektivt og skal ha stor takk for pågangsmot og godt humør.

Norske Avisers Landsforening var oppdragsgjevar for fyrste delen av prosjektet, og er det også for denne vidareføringa. Møreforsking Volda takkar for oppdraget, og vonar oppdragsgjevar er samd i at prosjektet har vorte gjennomført i tråd med prosjektskissa.

Volda, 8. april 1998

Johann Roppen
(prosjektleiar)

Tabell 2.1 Dato og sidetal i utvalet for Aftenposten
Dato	Sidetal
Måndag 15. september 1997	44
Tysdag 23. desember 1997	32
Onsdag 4. juni 1997	56
Torsdag 16. oktober 1997	80
Fredag 10. oktober 1997	52
Sidetal i alt (kvardagar)	264
Gjennomsnittleg sidetal (kvardagar)	53
Laurdag 2. august 1997	34
Søndag 14. september 1997	68

I følgje Aviskatalogen (NAL 1997) hadde Aftenposten si morgonutgåve eit gjennomsnittleg sidetal på 52 sider. I 1998-katalogen er talet det same. I 1996 og 1995 var gjennomsnittleg sidetal 44 sider (NAL 1996, 1995).

På laurdagar var derimot gjennomsnittleg sidetal klart større enn i den utgåva som vart trekt ut. I Aviskatalogen for 1997 var gjennomsnittleg sidetal på laurdagar 48 sider, i 1996 og 1995 var talet 41 sider.

For søndagsavisa er det motsett. Her er avisa i utvalet langt tjukkare enn ei gjennomsnittleg søndagsavis. Av Aviskatalogen for 1997 går det fram at gjennomsnittleg sidetal i 1997 var 42 sider, for 1996 og 1995 var gjennomsnittleg sidetal 30 sider.

Av Aviskatalogen går det ikkje fram kva år gjennomsnittet er rekna ut frå, men det er rimeleg å tru at katalogen for 1997 viser til gjennomsnittleg sidetal for 1996 osv. Tala i katalogen byggjer på data som avisene gjev opp sjølve. Det verkar her litt rart at Aftenposten har akkurat dei same sidetala for 1996 og 1995, både på kvardagar, laurdagar og søndagar. Det same gjeld for morgonutgåva på kvardagar i katalogen for 1997 og 1998. Det er her muleg at tala berre vert oppdaterte annakvart år.

2.2 Hovudtypar av stoff på ulike vekedagar

Som det går fram av tabell 2.2.1 er det store variasjonar i sidetal, frå 32 sider på tysdag til 80 sider på torsdag. Ein tilsvarande stor variasjon er det i den daglege fordelinga mellom ulike stofftyper. Av tabell 2.2 går det fram at nyhende og reportasje ymsar mellom 20 og 51 prosent av alt stoff i Aftenposten. På grunn av den store variasjonen i sidetal ymsar til dømes teikneseriar og fjernsynsprogram mellom 1 og 3 prosent av alt stoff. Trass i at desse spaltene fem av sju dagar i veka deler ei side. På fredagar og laurdagar er det ekstra mykje programoversyn. Det kan altså vere misvisande å berre studere prosentvis fordeling.

Tabell 2.2 Ulike typer stoff på ulike vekedagar i Aftenposten. I prosent av samla stoffmengde for kvar vekedag.
Sidetal	M	Ty	O	To	F	L	S	Gj.sn.
Nyhende og reportasje	37	40	29	20	38	51	36	35
Leiar og kommentar	2	6	4	2	2	3	1	3
Kronikk/debatt	2	3	1	1	2	3	2	2
Lesarbrev	4	5	1	1	1	3	1	2
Service-stoff	0	2	0	0	0	0	2	1
Fiksjon							1	0
Kryssord						2	1	0
Teikneseriar	1	1	0	0	1	1		0
Anna	3	3	2	2	2	4	2	2
Fjernsynsprogram	2	3	1	1	6	6	3	3
Annonsar	50	39	61	73	49	29	53	54
I alt	100	100	100	100	100	100	100	100
Sider i alt	44	32	56	80	52	34	68	52

Variasjonen i sidetal heng saman med variasjonar i annonsemengde. I tabell 2.2.2 er forholdet mellom nyhende og reportasje og annonsar på ulike vekedagar sett opp. For avisene i utvalet er den redaksjonelle stoffproduksjonen (her avgrensa til nyhende og reportasjestoff) nokså stabil. Gjennomsnittleg sidetal redaksjonelt stoff i Aftenposten er 17 sider, med 13 som lågaste og 24 som høgaste sidetal nyhende. Annonsemengda svingar voldsomt, frå 58 sider på torsdagar til 10 sider på laurdag og 12 sider på tysdag. Aftenposten er elles det største annonseorgan i Noreg, målt i annonseinntekter. I 1996 var Aftenposten sine annonseinntekter 1,2 milliardar (Schibsted 1996).

Reknar ein Dagbladet og VG om til Aftenposten sitt format etter den enkle formelen at ei fullformatside er lik to tabloid-sider, så finn me at for dei 14 utgåvene i utvalet har dei to laussalsavisene i gjennomsnitt 16 fullformatsider nyhende og reportasjestoff, altså i gjennomsnitt omlag like mykje stoff som Aftenposten.

Tabell 2.2.2 Omfang på nyhende og reportasje og annonsar på ulike vekedagar i Aftenposten. Målt i fullformatsider.
	M	Ty	O	To	F	L	S	Gj.sn.
Nyhende og reportasje	16	13	16	16	20	17	24	18
Annonsar	22	12	34	58	25	10	36	28
Sider i alt	44	32	56	80	52	34	68	52

Noko som det ikkje har vorte teke omsyn til i denne undersøkinga er at mange meiner laussalsavisene har meir bildestoff og større overskrifter enn Aftenposten. Så sjølv om stoffmengda er lik, så kan det hende Aftenposten går meir i djupna på stoffet og formidlar meir tekstbasert informasjon enn laussalsavisene. Om, og i kva grad dette stemmer har ikkje vorte undersøkt her.

Sidan den gjennomsnittlege daglege mengda nyhende og reportasje er like omfattande, så kan ein i samanlikninga sjå vekk frå at relative skilnader blir utjamna av absolutte mål. Har Aftenposten prosentvis mindre stoff om kongelege enn laussalsavisene, så har Aftenposten også mindre om kongelege i absolutte mål.


2.3 Tema på ulike vekedagar

I kva grad ymsar så ulike stofftypar i mengde gjennom ei veke? I dei sju avisene i utvalet er det ingen spesialnummer som gjev seg særleg store utslag. Aftenposten sine tema går gjerne over ei side. Onsdag 4. juni vart det markert med ei heilside at det var 30 år sidan 6-dagars krigen. Same dag var det ei eiga bokside med tre store bokmeldingar. Tysdag 23. desember vart filmåret oppsummert med ein tilnærma heilsides kommentarartikkel. Men særlege utslag gjer ikkje slike oppslag. Derimot merkast det godt når avisa i laurdagsnummeret har to sider om ferie og reiser. Desse to sidene gjorde at hus, hobby og ferie-kateorien kom opp i 10 prosent av alt nyhende- og reportasjestoff.

Tabell 2.3 Tema på ulike vekedagar i Aftenposten. I prosent av nyhende- og reportasjestoff.
	M	Ty	O	To	F	L	S	Gj.sn.
Politikk og samfunnsstoff	51	50	58	61	56	43	40	51
Sport	20	11	11	14	12	16	17	15
Krim ogulukker	6	8	6	2	4	4	2	4
Kultur	13	11	13	10	12	18	16	14
Hus, hobby og ferie	4					10	2	2
Kongestoff			3		1		2	1
Helse og familie	1	9	3	6	2	4	9	5
Kjendis og populærstoff		7	1	3	8	0	3	3
Anna	5	5	6	5	5	4	9	6
I alt	100	100	100	100	100	100	100	100

Likeeins gjorde ein stor reportasje med omtale av Haagen Ringnes si bok om Dronning Sonja ( - Jeg er systemgal ) stort utslag for kongestoff onsdag 4. juni.

Kjendis og populærstoff er det mest av i tysdags- og fredagsutgåva. I tysdagsutgåva hadde Aftenposten brei omtale av Aqua-Lene ( Aqua-Lene hjem til norsk jul ) og hadde også ei heilsides kåring av Neste års superstjerner i pop og rock (tysdag 23. desember). I fredagsutgåva (10. oktober) var det ei heilside med filmomtalar som gjorde store utslag. Men på begge desse dagane, som i resten av veka, hadde Aftenposten meir klassisk kulturstoff enn kjendis- og populærkultur.


2.4 Metodiske kommentarar

Trass i at undersøkingsopplegget for Aftenposten er det same som for laussalsavisene og vekeblada, er det likevel einskilde metodiske kommentarar. For det fyrste vart kodinga denne gongen gjennomført av ein kodar, medan det i førre runde i alt var ti kodarar som arbeidde på prosjektet. Det er klart at ein einskild person sine tolkingar difor kan få langt større utslag enn når dette vert jamna ut på ti personar.

Prosjektleiar var bortreist så godt som heile den tida kodinga pågjekk. Det var difor lite høve til å følgje opp kodinga undervegs så direkte som under første runde då prosjektleiar var tilstades under heile den tida kodinga gjekk føre seg.

Omfangsvariablen vart denne gongen registrert som kvadratcm. av ei heil side i Aftenposten, medan det for laussalsavisene og vekeblada vart nytta eit omfangsmål med utgangspunkt i spaltecm. I praksis var det liten skilnad på dei to måleeiningane. Men for at det skal vere råd å jamføre dei to undersøkingane vart materialet for Aftenposten koda om slik at tala tilsvarar måleeininga nytta i resten av undersøkinga. Reint praktisk tyder dette at alle absolutte omfangsmål oppgjeve i dette notatet kan jamførast direkte med omfangsmål slik dei er presenterte i tidlegare dokumentasjon av prosjektet, arbeidsrapport nr. 52 og notat 2/98.

I denne nye undersøkinga vart den noggranne registreringa av einskildpersonar droppa. Dette med grunngjevinga at denne variablen var svært arbeidskrevjande, utan at resultata han baud på var særleg interessante for problemstillinga.

Ein uventa side-effekt ved å kutte ut denne variabelen var at kodaren vart usikker på bruken av variabelen som gjekk på person- eller sakvinkling. For å vurdere kodinga av denne variablen gjekk prosjektleiar og kodar gjennom alle kodingar av variablen og gjorde ein del justeringar for at materialet skulle vere indre konsistent.





Oppsummering

Målt i sidetal er utvalet representativt for Aftenposten sitt morgonnummer.

Målt i prosent ymsar nyhende og reportasje mellom 20 og 51 prosent av alt stoff, med eit gjennomsnitt på 35 prosent. I absolutt stoffmengde ymsar mengda av nyhende og reportasje mellom 13 og 20 sider på kvardagar. Søndagsavisa hadde 24 sider. Gjennomsnittleg dagleg stoffmengd nyhende og reportasje er 18 sider.

Aftenposten og laussalsavisene har samla sett omlag like mange sider nyhende og reportasje.

3. AFTENPOSTEN OG LAUSSALSAVISENE

3.1 Form

Aftenposten skil seg fyrst og fremst ut ved at den har så mykje annonsar samanlikna med både laussalsavisene og vekeblada. Aftenposten og laussalsavisene har det motsette forholdet mellom annonsar og nyhende- og reportasjestoff. I laussalsavisene er nyhende- og reportasjestoffet det viktigaste, medan i Aftenposten er det annonsane som er viktigast. Det må her likevel minnast om at i absolutt stoffmengde har Aftenposten noko meir nyhende-og reportasjestoff enn laussalsavisene.

Tabell 3.1.1 Form i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av samla stoff. Gjennomsnittleg sidetal i fullformat.
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Nyhende og reportasje	33	54	43	29
Meiningsstoff	6	7	0	3
Service-stoff	3	3	0	25
Fiksjon	0	0	0	16
Programsider	3	6	34	0
Anna stoff	2	6	5	16
Annonsar	54	25	16	13
I alt	100	100	100	100
Gj.sn. sidetal	52	30	40	40

Når det gjeld vektlegging av meiningsstoff, service-stoff og fiksjonsstoff er Aftenposten og laussalsavisene svært like - og skil seg markert frå vekeblada. Laussalsavisene har klart meir stoff om fjernsynsprogram enn Aftenposten.


Konklusjonar for form:

Laussalsavisene har 54 prosent nyhende og reportasje. Det er like mykje som Aftenposten sin annonseprosent.

Aftenposten har 33 prosent annonsar, men målt i spaltecm har dei to avistypene omlag like mykje nyhende- og reportasjestoff.

Aftenposten og laussalsavisene prioriterer likt meiningsstoff, service-stoff og fiksjonsstoff.

Både Aftenposten og laussalsavisene skil seg sterkt frå Se og Hør og Hjemmet ved å prioritere lågt service-stoff, fiksjon og programstoff.

3.2 Tema

3.2.1 Oversyn over fordeling

Aftenposten og laussalsavisene har i hovudtrekk like prioriteringar - på ein del punkt. Politikk og samfunnsstoff og sport vert høgt prioritert i begge avistypene. Det same gjeld til ein viss grad kultur og kriminalitet og ulukker. I alle fall på dei to fyrste av desse fire områda skil avisene seg sterkt frå vekeblada.

Går me nærare inn på tala finn me likevel store skilnader mellom Aftenposten og laussalsavisene. Aftenposten prioriterer politikk og samfunnsstoff og kultur, medan laussalsavisene prioriterer kjendis- og populærstoff og kriminalitet/ulukker. På dei andre stoffområda var det små skilnader.

Tabell 3.2.1 Tema i nyhende- og reportasje i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av alt nyhende- og reportasjestoff.
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Politikk og samf. stoff	51	32	2	1
Sport	15	14	2
Krim og ulukker	4	12	5	1
Kultur	14	8	0	8
Kongestoff	1	1	8	12
Hus, hobby og ferie	2	3	2	25
Helse og familie	5	7	15	30
Kjendis- og populærstoff	3	22	65	22
Anna stoff	6	1	1	1
I alt	100	100	100	100

Går ein nærare inn på politikk og samfunnsstoff ser ein at det er særleg på politikk og næringslivsstoff at Aftenposten har ei meir omfattande dekning.

Kulturdekninga i Aftenposten er kvantitativt svært omfattande, og verkar også å femne svært breidt. Frå notisar som Overskudd for landskappleiken til nyhende som Strengere regulering av dataspill . Begge dess artiklane stod på trykk tysdag 23. desember.

Den store skilnaden mellom laussalsavisene og Aftenposten for kriminalitet og ulukker kjem fyrst og fremst av at laussalsavisene prioriterer omtalen av valdsbrotsverk høgt samanlikna med Aftenposten. Det ser ikkje ut til at mykje omtala einskildsaker har hatt utslag som gjer at dette stoffområdet er ekstraordinært høgt prioritert for laussalsavisene.

Eit pussig trekk i bildet er at det er mest kriminal- og ulukkesstoff i avisene dei tre fyrste dagane av veka. Ca. 2/3 av stoffet kjem på dei tre fyrste dagane av veka, og dette gjeld både for laussalsavisene og for Aftenposten.

Aftenposten har klart mindre stoff i kategorien kjendis- og populærstoff enn laussalsavisene. Det heng rett og slett saman med at Aftenposten ikkje har særleg mykje kjendisintervju og omtalar samanlikna med laussalsavisene.

3.2.2 Tema-profilar for Aftenposten og laussalsavisene

I tabell 3.2.2 er det prøvd å posisjonere avisene og vekeblada relativt sett i høve til prioriteringa av dei tre stoffområda underhaldning, service og politikk/samfunnsstoff. Se og Hør har ein svært reindyrka underhaldningsprofil, Hjemmet ein service-profil, medan laussalsavisene er splitta mellom underhaldnings- og politikk/samf. stoff.

Aftenposten har ein langt klarare profil i så måte, med langt sterkare vektlegging av politikk, samfunnsstoff og kultur enn laussalsaviene. Men Aftenposten er heller ikkje fri for underhaldningsstoff - særleg har avisa ei fyldig sportsdekning. Ein kan difor med ein viss rett kan seie at laussalsavisene og Aftenposten har den same innebygde todelinga, men dei har løyst balansegangen på litt ulikt vis.

Tabell 3.2.2 Underhaldningsstoff og anna stoff i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av nyhende og reportasjestoff. Verdien av anna stoff er ikkje teke med
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Politik, samf. stoff og kultur	65	39	2	9
Service-stoff	7	10	17	55
Underhaldning (inkl. krim og sport)	23	49	80	34

3.2.3 Ein alternativ profil-modell

Ved å dra inn annonsane kan ein kanskje få inn ein fjerde dimensjon i bildet. Annonsane kan reknast som ein type servicestoff, men er betalt av annonsørane. Dette til skilnad frå redaksjonelt plassert servicestoff, som annonsørane helst ikkje bør ha bidratt økonomisk med. Ved å operere med to typar av service-stoff og med to hovuddimensjonar av stoff: Samfunsstoff og underhaldning, kan ein plassere vekeblada, laussalsavisene og Aftenposten inn i ein firefeltstabell, som vist i figur 3.2.1:

Figur 3.3.1 Profil for Aftenposten, laussalsavisene, Seg og Hør og Hjemmet. Relativ posisjonering i høve til vektlegging av stofftyper og annonsar.
		Service-stoff
	Redaksjonelt		Annonsar
Samfunnsstoff			Aftenposten
		Laussalsavisene
Underhaldning	Hjemmet	Se og Hør

Etter tabellen har Aftenposten og Hjemmet sine tyngdepunkt innanfor høvesvis annonsar og samfunnsstoff og service-stoff og underhaldning. Laussalsavisene og Se og Hør kjem i ei mellomstilling når det gjeld vektlegging av service-stoff. Desse to media har noko service-stoff og annonsar, men ingen voldsom overvekt av det eine på kostnad av det andre. Derimot har Se og Hør ein klar service-profil, medan laussalsavisene har mykje samfunnsstoff, politikk og kultur - i tillegg til underhaldningsstoffet.

3.2.4 Dagbladet si prioritering av tema 1969-1997

I arbeidsrapport nr. 52 vart det gjengitt eit oversyn over Dagbladet si utvikling, eller eigentleg store stabilitet når det gjeld prioritering av ulike stofftypar. Tabellen vert her gjengitt ukommentert.

Tabell 3.2.3 Stofftyper i Dagbladet 1969, 1977, 1982, 1983 og 1997. Data for før 1997 er henta frå Aas (1987) side 152. Prosent av alt redaksjonelt stoff.
	1969	1977	1982	1983	1997
Politikk og samfunsstoff	42	41	36	36	37
Krim og ulukker	3	7	8	8	10
Kultur	11	10	11	11	8
Sport	14	16	17	15	14
Underhaldning	30	27	27	30	31
I alt	100	100	100	100	100
(Denne tabellen inneheldt ein del mindre feil i fyrste utsendinga av arbeidsrapport nr. 52, og Dagbladet for åra 1969 og 1977 vanta. Dette vart retta opp i eit eige ark som vart lagt ved rapporten. Tabellen er også retta i internett-utgåva av rapporten.)

3.2.5 Riksaviser og lokalaviser

Alle dei tre avisene i denne undersøkinga er riksaviser, og det ser ut til å vere vesentlege skilnader mellom laussalsavisene og Aftenposten i prioriteringa av tema. I ei tidlegare undersøkingar har lokalaviser vorte undersøkte ved hjelp av same metoden, og det er difor muleg å også dra dei inn i samanlikninga. Undersøkingane det er tale om er ei brei kartlegging av innhaldet i alle avisene på Sunnmøre for 1989-1990 (Roppen 1991).

Tabell 3.2.5 Politikk og samfunnsstoff, sport, kriminalitet og ulukker og anna stoff. Fådagsaviser på Sunnmøre (1989-1990), Sunnmørsposten (1989-1990), Aftenposten (1997), laussalsavisene (1997), Se og Hør (1997) og Hjemmet (1997)
	Aft.	Sunnm.	Fådags	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Politikk og samf. stoff	51	43	40	32	2	1
Sport	15	12	14	14	2
Krim og ulukker	4	7	3	12	5	1
Anna stoff	30	41	43	40	91	98
I alt	100	100	100	100	100	100
Politikk og samfunnsstoff for fådagsavisene og Sunnmørsposten inneheld kategoriane: Kommunalstoff, næringsliv, samfunnsstoff og politikk og er henta frå tabell 30 og 31 på side 71 i Roppen (1991). Dei andre stoffkategoriane er vanskelegare å samanlikne direkte utan omfattande vurderingar og omkodingar av materialet. I fådagsavisene og Sunnmørsposten er alt redaksjonelt stoff medrekna, og også fyrstesider. For dei andre media er det berre nyhende- og reportasjestoffet som er med i utrekninga, og fyrstesider er ikkje teke med.

Data frå 1997 og 1989-1990 kan i utgangspunktet verke merkeleg å samanlikne på den måten som her er gjort. Føresetnaden for at dette skal vere truverdig, er at lokalavisene over tid er relativt stabile i si prioritering av ulike tematiske kategoriar. Ei undersøking av fire fådagsaviser tyder på at det over tid har vore relativt små endringar i prioriteringa av ulike stoffområde (Roppen 1992), og det same har vorte funne for Dagbladet (Aas 1987), jf. tabell 3.2.3.

Sunnmørsposten kjem ut i Ålesund, og vert lesen på heile Sunnmøre. Avisa hadde i 1989 ca. 40.000 i opplag og er aleineavis i Ålesund. Sunnmørsposten konkurrerer i heile sitt dekningsområde med lokale fådagsaviser, i alt 13 aviser. Desse kjem ut 1-3 gonger i veka, og dekkjer som regel 1-2 kommunar, og har eit opplag mellom ca. 1.000 og 5.000.

Undersøkinga frå 1991 omfatta ei veke frå Sunnmørsposten og utgåvene frå ei veke for fådagsavisene.

Tala for lokalavisene gir fleire interessante perspektiv:

Alle aviser er svært like i dei overordna prioriteringane, og skil seg her sterkt frå Se og Hør og Hjemmet.

Aftenposten og laussalsavisene er i kvar sin ytterkant når det gjeld prioriteringa av politikk og samfunnsstoff. Aftenposten har mest slikt stoff, laussalsavisene minst slikt stoff, og lokalavisene ligg sånn midt i mellom.

Alle aviser, uansett storleik, prioriterer sport nokså likt.

Laussalsavisene prioriterer kriminalstoff og ulukker klart høgare enn alle andre aviser gjer.



Konklusjonar for tema:

Avisene prioriterer politikk- og samfunnsstoff og sport relativt høgt. Dette til skilnad frå vekeblada. Dette gjeld også når lokalaviser vert dregne inn i samanlikninga.

Aftenposten og laussalsavisene er i kvar sin ytterkant når det gjeld prioriteringa av politikk og samfunnsstoff. Aftenposten har mest slikt stoff, laussalsavisene minst slikt stoff, og lokalavisene ligg sånn midt i mellom.

Laussalsavisene prioriterer kriminalstoff og kjendis- og populærstoff langt høgare enn Aftenposten.







3.3 Geografi

Fordelinga mellom innanriks- og utanriksstoff i dei ulike media er svært lik. Ca. 2/3 av nyhende- og reportasjestoffet er innanriksstoff. For avisene sin del er kategorien Nordmenn i utlandet også viktig. Idrettsstoff, norske turistar og norsk næringsliv i utlandet er viktige delkategoriar her.

Tabell 3.3.1 Innan- og utanriksstoff i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av nyhende og reportasjestoff.
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Noreg utanfor Oslo	15	24	35	48
Oslo	14	19	24	7
Nasjonalt	33	21	9	10
Innanriks i alt	62	64	67	65
Nordmenn i utlandet	9	9	3	1
Utanriks	24	20	26	28
Uklart/irrelevant	5	7	4	6
I alt	100	100	100	100
(Denne tabellen stod ikkje i arbeidsrapport nr. 52)

Det er kanskje noko overraskande at Aftenposten har meir nasjonalt stoff enn Dagbladet og VG. Dei to sistnemnde avisene er riksspreidde laussalsaviser, og har ein landsdekkande effektiv distribusjon. Aftenposten har det aller meste av sitt opplag i Oslo-området. Kodinga vart kontrollert, og det vart funne svært få feil.

Det er her eit visst samsvar mellom Aftenposten si sterke vektlegging av politikk og samfunnsstoff. Dette stoffet har for alle aviser i størst grad ein nasjonal profil.


Konklusjon på geografi

Alle media har ca. 2/3 nasjonalt stoff.

Aftenposten har meir nasjonalt stoff enn VG og Dagbladet.




3.4 Aktualitetsgrad

Aftenposten og laussalsavisene har det same mønsteret: Vektlegging av dagsaktuelle saker på ein eller annan måte. Aftenposten har langt meir dagsaktuelle saker enn Dagbladet og VG, og det er her eit visst samsvar mellom avisenes vektlegging av politikk og samfunnsstoff. Dette stoffet er i stor grad dagsaktuelt.

Tabell 3.4.1 Aktualitetsgrad i nyhende- og reportasjestoff i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av alt nyhende- og reportasjestoff.
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Førehandsomtale	8	8	6	2
Referat	8	14	38	1
Pågåande hending	10	11	1
Dagsaktuelt	67	45	29	30
Tidsaktuelt	5	12	3	28
Generelle spørsmål	0	2	3	24
Irrelevant	4	8	21	17
I alt	100	100	100	100

Oppsummering av aktualitetsgrad

Aftenposten og laussalsavisene har same hovudstruktur når det gjeld aktualitetsgrad for nyhende og reportasjestoff, og skil seg markert frå vekeblada på dette punktet.

Aftenposten har langt meir dagsaktuelt stoff enn Dagbladet og VG.



3.5 Personorientering

Personifisering som skrivemåte i avisene har vorte stadig viktigare dei siste 30 åra. Av tabell 3.5.1 går det fram at i Dagbladet i 1969 var det under 10 prosent av nyhende- og reportasjestoffet som kunne reknast som personorientert i vinklinga. For fleire tidskutt i åra etter har det vorte funne jamnt sterkare grad av personifisering i Dagbladet.

Tabell 3.5.1 Person- og sakfokus i Dagbladet sitt redaksjonelle stoff 1969-1997. Tala utanom 1997 er henta frå Aas 1987, side 154.
	1969	1977	1982	1983	1997
Personfokusert	8	16	26	35	55
Person - sak	8	10	17	21	13
Sakfokusert	79	69	53	39	29
Irrelevant	6	5	4	4	3
(Denne tabellen inneheldt ein del mindre feil i fyrste utsendinga av arbeidsrapport nr. 52, og Dagbladet for åra 1969 og 1977 vanta. Dette vart retta opp i eit eige ark som vart lagt ved rapporten. Tabellen er også retta i internett-utgåva av rapporten.)

Kva dette har å seie for avisene fortener ei meir djuptgåande drøfting, og høver ikkje inn i ein sakleg sett svært avgrensa rapport som denne.

Spørsmålet er så korleis bruken av personifisering er i Dagbladet samanlikna med andre media. For 1997 har me tidlegare funne at VG er heilt lik Dagbladet, også på dette punktet. Av tabell 3.5.2 går det fram at Aftenposten på langt nær nyttar personifisering så mykje som laussalsavisene. Om Aftenposten er inne i same utviklinga som Dagbladet, så er Aftenposten ikkje kome lenger enn til 1983. Førebels.

Tabell 3.5.2 Personifisering i Aftenposten, laussalsavisene, Se og Hør og Hjemmet. Prosent av alt nyhende og reportasjestoff.
	Aftenposten	Laussal	Se og Hør	Hjemmet
Person	37	55	98	55
Person-sak	7	12	2	13
Sak	56	30	0	32
Irrelevant		3
I alt	100	100	100	100
(Denne tabellen stod ikkje i arbeidsrapport nr. 52)

Konklusjonar for personifisering

Aftenposten har langt mindre personifisering enn laussalsavisene.

V01 Medium og nr. i utval

1) Dagbladet
1 Måndag 3. mars
2 Tysdag 25. november
3 Onsdag 19. november
4 Torsdag 14. august
5 Fredag 24. oktober
6 Laurdag 23. august
7 Sundag 16. november

3) VG
1 Måndag 7. april
2 Tysdag 28. oktober
3 Onsdag 11. juni
4 Torsdag 28. august
5 Fredag 25. april
6 Laurdag 8. november
7 Sundag 30. november

5) Se og Hør
1 Nr. 1
2 Nr. 9
3 Nr. 12
4 Nr. 44

7) Hjemmet
1 Nr. 8
2 Nr. 22
3 Nr. 25
4 Nr. 34

V02 Sidenummer

(Sida artikkelen står på. Tre siffer, fordi Se og Hør og Hjemmet har over 100 sider.)


V03 Artikkelnummer

(Alle artiklar på ei side er nummererte frå 1 og oppover. Tosifra tal)

V04 Omfang

Målt i spaltecm. Ukurante spaltemål vert omrekna til standardspaltemål. Tresifra tal.


V05 Form

01 Nyhende og reportasjestoff
02 Leiar-, Kommentarartikkel
Skrive av avisas/bladets medarbeidarar
03 Kronikk/debatt
Ekstern forfattar. Side 3 kommentar i Dagbladet, VG og Dagbladet sin kronikk. Sett fra prestegården i Hjemmet
04 Lesarbrev
Stoffet må ha ein eller annan form for debatt-karakter) (Døme: Fra kvinne til kvinne (Hjemmet), Si det i VG (trad. lesarbrev), Kort & godt (trad. lesarbrev, Dagbladet), J@rlsbo (sportsdebatt i Dagbladet)).
05 Spørsmål frå lesarane
Dette er ikkje debattstoff, men spørsmål om til dømes helse ( Spør Hjemmets lege ) og andre typer rådgjeving. VG kontakt (alt muleg spalte), Noen som passer for meg (Dagbladet), Spør oss om alt , Noen for meg , Markedsplassen , Klubbsiden , Vi gifter oss (Alle Hjemmet).
06 Service-stoff
Matoppskrifter, strikkeoppskrifter, innreidningstips, hagestoff, helse, sminke osv. Det meste av Hjemmets Gode ideer vil passe inn her, men også Ellens Hummer og kanari (Hjemmet). Forbrukar-testar eller liknande stoff skal reknast som nyhende - og reportasjestoff.
07 Fiksjonsstoff
Noveller, romanar (føljetongar), Fra virkeligheten , spøkelseshistorier (Hjemmet)
08 Kryssord
09 Teikneseriar
10 Anna
Konkurransar, test deg sjølv, vitsar, enquetar, kuriøse bilde (Siste side i Se og Hør), horoskop, Dagbladet for 50 år siden , :pr sporten, Dagbladets siste side, osv.
11 Annonsar
12 Programsider
13 Tipping og tabellar
Inkludert sportsresultat osv.

Viss form er 1- 4, gå vidare. Ellers gå til siste variabel (tekst).

V06 Tema

Politikk og samf. stoff
011 Politikk (både lokalt, nasjonalt og internasjonalt)
012 Offentleg tenesteyting (ikkje helse)
013 Teknikk, vitskap, forsking
014 Allment mediestoff
015 Privatøkonomi, rente, prisar, offentlege avgifter
016 Bustadmarknad
017 Utdanning, undervisning, skule
018 Alkohol
019 Innvandring, asyl og utlendingsstoff
020 Anna politikk og samf. stoff

Næringsliv
031 Bank, børs, forsikring, finansinstitusjonar
032 Olje og energi
033 Skipsfart
034 Samferdsle, bil og trafikk
035 Telekommunikasjon
036 Fiskeri, fiskeoppdrett og landbruk
038 Faglege spørsmål
039 Lønsforhandlingar, lønsspørsmål
049 Anna næringslivsstoff

Kunst og Kultur (trad.), kulturdebatt
051 Kunst og musikkanmeldingar
052 Kulturdebatt
053 Kronikk e.l.
054 Religion
059 Anna kultur

Brotsverk
061 Trafikkbrotsverk
062 Sex-brotsverk
063 Innbrot/tjuveri
064 Valdsbrotsverk, terrorisme, kidnapping, drap
065 Jus, rettsvesen
069 Andre brotsverk

Ulukker
071 Trafikkulukker
072 Flaum, storm osv.
073 Brann
079 Andre ulukker

Sjukdom og helse,
081 Sjukehuskø, feilbehandling osv.
082 Helseopplysning (hjarte- og karsjukdomar, kreft osv.)
083 Sjukdoms- og helsehistorier
084 Alternativ medisin (homøopati, akupunktur, fotsoneterapi, healing, naturmedisin)

Familie, kropp, samliv
091 Sminke, frisyre, kroppspleie
092 Prevensjon, graviditet, barnefødslar
093 Familiespørsmål (barneoppdraging osv.)
094 Anna familie, kropp og samliv

Sport
101 Idrettsorganisasjonar
102 Idrettsresultat (referat frå konkurransar og kampar)
103 Sportsleg status for einskildutøvarar (inkludert helse, formkurve og utstyrsomtale)
104 Idrettsmedisin, doping
105 Spaltistar
( Glipptak (Dagbladet), J@rlsbo (også lesarbrev!) (Dagbladet)), Truls Dæhli (VG)
106 Historisk stoff, statistisk basert osv. ( Sportsmanden (Dagbladet) osv.)
107 Resultatservice, tippetips
( Sport børsen (Dagbladet), Tips (Dagbladet), Børs og spill (VG)).
109 Anna sport

Populærkultur og mediestoff
121 Plate-, revy, film- og fjernsynsomtalar
122 Salstal, publikumstal (inkludert sals-lister og sjåar- og lyttartal i fjernsyn)
123 Intervju eller omtale av fenomen eller person
124 Motar

Reiser, hobby, hus og heim
131 Interiør, innreiing, hage og hus
132 Fritidsaktivitetar, hobbyar
133 Ferie, feriereiser, reising
134 Kjæledyr, barn o.l.
135 Personar med spesielle hobbyar eller eigenskapar (ikkje sjukdom)

Anna stoff
141 Kongelege
Inkludert faste spalter: Kort om Kongelige (Se og Hør).
142 Kjendis-spalter
Faste spalter der kjendisar er tema: Folk i søkelyset (Hjemmet), Sett & hørt (Se og Hør), Jeg møtte en kjendis i (Se og Hør) Sett og Hørt Verden rundt (Se og Hør))
143 Kjendisar og tema
Ferie, klesplagg, bilar osv - der det forsåvidt ikkje er bilane eller tinga som er det sentrale, men personane som eig dei eller er involvert.

199 Passar ikkje i nokon kategori, eller kodar er usikker


V07 Tidsperspektiv
1 Førehandsomtale
Ting som skal skje, planlagde møte, kultur- og mediehendingar, sport osv.
2 Referat
Rapportering av planlagde hendingar som ein kunne vite om på førehand - kongebryllup, fotballkamp osv.
3 Pågåande hending
Oppdatering av kjent hending
4 Dagsaktuelle hendingar
Referer til saker som nyleg har skjedd eller er i ferd med å skje, ting som er vanskeleg å vite om på førehand
5 Tidsaktuelle hendingar
Flyktningar, konjunkturar, ting i tida
6 Generelle og evige spørsmål
Typisk: Familieforhold, mikrorelasjonar)
9 Irrelevant

V08 Geografi

1 Noreg - hendingar utanfor Oslo
2 Oslo - hendingar i Oslo
3 Norsk - nasjonalt
4 Utanlandsk, norsk perspektiv
Nordmann innblanda eller med referansar til Noreg
5 Skandinavia
6 Europa
7 Nord-Amerika
8 Resten av verda
9 Uklart/irrelevant
Ta utgangspunkt i konkret hending, og spør kvar har ho skjedd. 4) er typisk nordmenn på ferie eller nordmenn busett i utlandet.

V09 Fokus

1 Personfokusert
Person(ar) spelar ei svært sentral rolle i oppslaget. Personar som står fram med bilde og sitat, eller der overskrifta fortel noko direkte om personen som er avbilda.
2 Person-Sak
Personar vert fokusert på for å presentere eit saksforhold. Typisk: Han er ein av mange ...
3 Sakfokusert
Framstilling av saksforhold der det ikkje vert fokousert på bestemte, identifiserbare personar.)
9 Irrelevant

Relevant person er her ein som det også vert fokusert på i teksten, ein person som er omtalt, kunne ein seie. Personen skal vere identifisert eller identifiserbar i tittel eller bilde. Ein tilsvarande variabel vart nytta av Aas (1987).

Om fokus = 1, svar på to neste spørsmål. Ellers gå til siste variabel.

V10 Person 1
V11 Person 2
V12 Person 3

Liste over personar det blir fokusert på. Liste over alle personar i alle utgåver av dei ulike media blei utarbeidd før koding tek til. Føremålet er å undersøke om dei to media har det same eller ulike univers av personar (kjendisar) som dei nyttar seg av.)

(Mellomrom før overskrift)

V13 Overskrift
Tekst - siste variabel. Vert avslutta med linjeskift. Veldig korte eller kryptiske titlar vert utdjupa slik at ein kan forstå kva det er tale om.