Om lag 200 spørjeskjema til tilsette i etermedia som bruker nynorsk og nynorsknære talemål, syner at mange av dei identifiserer seg sterkt med nynorsken. Målrørsla har likevel ikkje så mye å seie for mange. Ei tilsvarande undersøking blant folk som nyttar bokmål, syner at merkbart færre identitifiserer seg med bokmålet. 

Dette er inntrykk etter ein gjennomgang av i alt 400 spørjeskjema som er sende ut til tilsette i norsk kringkasting vinteren og våren 2000. Om lag 75 prosent av dei vel 280 nynorskbrukarane som fekk skjema, har svart. Svarprosenten er noko lågare hos dei som bruker bokmål, litt over 60 prosent av dei 300 som fekk skjema, har svart. Dette kan tyde på at engasjementet for språk er størst hos dei som bruker mindretalsmålet nynorsk. 

Svært få av dei som har svart, reknar seg som lite interesserte i språk. Blant ein god del av deltakarane i nynorskundersøkinga ser påverknad frå bokmål ut til å spele ei rolle for språket. I båe undersøkingane er det mange som har kryssa av for at dialekt og språket i og til kjeldene deira, påverkar språket dei bruker. Ein interessant skilnad mellom dei to gruppene informantar, er at mange av nynorskbrukarane ser ut til å ha ei slags samkjensle med andre nynorskbrukarar i media, særleg i etermedia. Den same samkjensla ser ikkje ut til å vere utbreidd blant bokmålsbrukarane. Ein del nynorskbrukarar privat skriv bokmål eller både bokmål og nynorsk, medan få bokmålsbrukarar nyttar nynorsk privat. Dette styrkjer inntrykket av at nynorsk er eit språk ein del i etermedia vel å bruke, truleg fordi målføra deira ligg nærast nynorsk.

Spørjeundersøkingane er ein del av forskingsprosjektet "Når skrift er tale", som i hovudsak handlar om nynorsk og nynorskbrukarar i etermedia. Målet er å finne ut korleis nynorsken i etermedia faktisk er, og korfor han blir som han blir. Her kan mellom anna kor språkbrukarane kjem frå, kva språkvaner dei har og kva haldningar dei har til mediespråk, vere avgjerande. For å finne ut kva som kan påverke mediespråket utan omsyn til målform, og kva som kan vere spesielt for nynorskbrukarane, er det sendt ut spørjeskjema til redaksjonelt tilsette som bruker bokmål. I båe undersøkingane kjem deltakarane frå heile spekteret av etermedium - riksdekkjande kanalar, lokale stasjonar og produksjonsselskap. 

Dette er den fyrste undersøkinga av sitt slag i Noreg, og det har vore viktig å få inn så mange svar som mogleg for å få spegla meiningane og erfaringane hos tilsette i etermedia.Det kan hende at nokon har kvidd seg for å svare fordi dei har følt at dei har synspunkt som ikkje er stuereine. Spørjeskjemaet er sendt til folk som bruker normert språk på lufta, støtt eller av og til. Det er også sendt til medarbeidarar som bruker dialekt og til ein viss grad normerer språket etter nynorsk eller nynorsk. Også redaksjonsleiarar, redaktørar og andre som ikkje er (ofte) på lufta, har fått skjemaet.
  

Av Jon Peder Vestad, som står bak undersøkinga. Artikkelen er lagd ut på nettet 9. mai 2000.