Historie storfag er ei påbygging til historie mellomfag (30 vekttal) og utgjer 10 vekttal. Storfaget er også tverrfagleg/tverrvitskapleg, og det obligatoriske pensumet på 5 vekttal vil innehalde arbeid av ikkje berre historikarar, men også av sosialantropologar, sosiologar, statsvitarar og nordistar.
OPPTAKSKRAV OG KOMPETANSE
Det maksimale talet på studentar vert sett til 10. Desse må ha fullført historie mellomfag. For å vere kvalifiserte må søkjarane ha oppnådd 3,0 eller betre som samla mellomfagskarakter.
MÅL
Studentane skal vidareutvikle ei sjølvstendig haldning til historiske problem, vinne eit djupare innsyn i faget og dessutan få øving i vitskapleg arbeidsmåte.
ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR
Gjennomgang av litteratur og pensum vert formidla og utdjupa gjennom førelesingar og seminar gjennom eitt semester.
Storfaget kan også høve som sjølvstudium og deltidsstudium. Opplegget må då skje i samarbeid med lærarane ved Historisk institutt.
INNHALD
Historie storfag vil knyte seg opp til knutepunktet nynorsk skriftkultur som har blitt tildelt Ivar Aasen-instituttet og Høgskulen i Volda. Nasjons- og nasjonalstatsproblematikken, regionale og lokale identitetar i Europa og Norden og forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturar (spesielt i Nord-Skandinavia), vil stå sentralt. Ingen kultur eller region lever i isolat. Difor vil det også bli lagt vekt på diffusjonsproblematikken og studiet av kulturkontakt innanfor transnasjonale regionar. Verdsoppfatningar, det urbane kontra det rurale, religiøse tradisjonar, normer og verdiar vert problematisert i storfaget.
Pensum for storfaget er samansett av to komponentar:
1. Eit obligatorisk kjernepensum på 5 vekttal - ca 1200 sider. Dette omfattar desse 6 emneblokkene:
-Det globale perspektivet - med vekt på bondesamfunnet
-Nasjonalisme og nasjonar. - Europa og europeiske regionar
-Norske regionar og kulturkontakt. Nordiske kontrastar
-Norsk nasjonal identitet
-Norske regionar. Regionale kontrastar. By og land
-Etnisitet - norske forhold
2. Ei semesteroppgåve som skal utgjere 3 vekttal, og eit sjøvstendig utarbeidd pensum på om lag 500 sider som tel 2 vekttal. Semesteroppgåva, ca. 25 maskinskrivne sider, skal vere basert på sjølvstendig studium av kjelder og/eller litteratur. Ho skal vere utstyrt med forsvarlege kjelde- og litteraturtilvisingar og vise at studenten meistrar vitskapleg framstillingsmåte.
VURDERING OG EKSAMEN
Eksamen vert avvikla slik:
1. Individuell skriftleg 8-timars eksamen over kjernepensumet på 5 vekttal.
2. Semesteroppgåve på 3 vekttal og ein munnleg eksamen i tilknyting til denne og det sjølvstendig utarbeidde pensumet på 2 vekttal.
Studenten må ha greidd begge delar av eksamen, og det vert ikkje gjeve vitnemål for
delkomponentar.
PENSUM
Er samansett av to delar: eit kjernepensum og eit sjølvkomponert pensum samt semesteroppgåve.
Kjernepensum - 5 vekttal:
Det globale perspektivet - med vekt på bondesamfunnet
Generelt og globalt om bondesamfunnet: Den ideologiske orden, verdsoppfatningar, normer og verdiar. Bondesamfunnet sett i forhold til den urbane kulturen.
Dobrowolski, Kazimiers: «Peasant Traditional Culture». I: Teodor Shanin (ed.): Peasant Societies. s. 277-298 (22 s.). Harmondsworth 1971.
Sutti Ortiz: Reflections on the Concept of «Peasant Culture» and Peasant «Cognitive Systems», I: op. cit., s. 322-336 (15 s.).
Redfield, Robert and Milton B. Singer: «City and Countryside: The Cultural Independence» I: op. cit., s. 337-365 (28 s.).
Wolf, Eric: «Bondesamfunnet og den ideologiske orden», I: Eric Wolf: Bønder. En socialantropologisk oversigt over bondesamfundets utvikling, s. 124-140 (17 s.) København 1973.(I alt 82 s.)
Nasjonalisme og nasjonar. - Europa og europeiske regionar
Nasjonalisme og nasjonalstatproblematikk. Europeisk identitet og regional identitet i Europa.
Flo, Idar: «Kampen for irsk sjølstende»I: Historie 4/1997 s. 22-30 (9 s.).
Kolstø, Pål: «Når overbygningen slår tilbake». I: NNT 1/1992, s. 28-40 (13 s.)
Kommisrud, Arne og Hilde Svartdal: «Tilbake til framtiden? Statsbygging og nasjonale myter i den russiske historiske tradisjon»I: Internasjonal Politikk
50 (1-2), s. 79- 93 (15 s.).
Kolstø, Pål: Nasjonalstaten - uegnet i øst?». I: NNT 3/1995, s. 266-274 (9 s.)
Langvik-Johannesen, Kåre: «Når minoriteten er undertrykker: Den etniske konflikt i Belgia» I: Lars Fosse, Martin: Gobelin Europa s. 236-251 (15 s.)
Sørensen, Øystein: «Det germanske Europa fra Bismarck til Kohl». I: NNT
3/1991, s. 245-264 (20 s.).
Thomas, Hugh: «The War of the Nazis I: Races». I: Hugh Thomas: An Unfinished History of the World, s. 663-675 (13 s.). Hamilton 1996 (1979).
Vetlesen, Arne Johan: «Tysk identitet etter 1945». I: NNT 3/1995, s. 259-265 (7s.).
Østerud, Øyvind: «Europa og det nasjonale spørsmål». I: NNT 1/1991 s. 3-10 (8 s.)
Østerud, Øyvind: Hva er nasjonalisme? (129 s.). U.forl. 1994. (I alt 238 s.)
Norske regionar og kulturkontakt. Nordiske kontrastar
Kulturkontakt. Samkvem Norge-Nederland (1600-talet), Skagerak-Kattegat-regionen (ca. 1500-1900). Kulturpåverking England-Sørlandet ca. 1800. Samkvemet mellom Nord-Norge og Nord-Russland (Barents-regionen). Habitus-skilnader i Skandinavia.
Barth, Fredrik: «Introduction». I: Fredrik Barth (ed.): Ethnic Groups and Boundaries s. 9-38 (30 s.). U.forl. 1969.
Holm, Poul: «Mentaliteterr» (VIII. «Kystkulturer i forvandling». IX. «Borgerskabet ved kysten». X. «Afslutning: Kattegat og Skagerak mellom Nordsø og Østersø»). I: P. Holm: Kystfolk. Kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerak ca. 1550-1914, s. 219-296 (77 s.). Esbjerg 1991.
Johansen, Berit Eide: «Fiender og venner. Kontakt og påvirking». I: B.E. Johansen: Han sad i prisonen ... Sjøfolk i engelsk fangenskap 1807-1814, s. 52-77 (26 s.). U.forl. 1993.
Meyer,» «Asien begynder i Malmö». Habitus-forskjeller i Skandinavia i første halvdel av det 20. århundret»I: Bjørnson m.fl. (red) s. 253-264 (12 s.).
Niemi, Einar: «Naboer gjennom tusen år», I: E. Niemi (red.): Nord-Norge og Nord- Russland gjennom tusen år , s. 9-28 (20 s.). Oslo 1992.
Niemi, Einar: «Barentsregionen - en region?». I: Bjørnson, Nysæter, Uthaug (red.): Til debatt, innlegg ved Norske historiedager 1996 s. 265-275 (10 s.). Bergen 1998.
Rian, Øystein: «Sentrum og periferi i Norden på 1600- og 1700-tallet». I: Bjørnson m.fl. (red.) s. 245-252 (8 s.).
Sogner, Sølvi: «Sluttord: «Norge er større enn noen vet av ... « «, i S. Sogner: Ung i Europa. Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid, s. 135-141 (7s.). U.forl. 1994.
Sogner, Sølvi:»Hver sin dal». I: S. Sogner: Krig og fred 1660-1780, Aschehougs Norgeshistorie bd. 6, s. 58-73 (16 s.) Oslo 1996.
(I alt 206 s.)
Norsk nasjonal identitet. Nasjonsbyggingsproblematikken. Kva er norsk identitet?
Bø, Gudleiv: «Det nasjonale og den europeiske kulturarv», i Lars M. Fosse (red.): Gobelin Europa. Søkelys på europeisk kultur, s. 160-170 (10 s.). Oslo 1995.
Furre, Berge: «Norsk kristen identitet frå Heilag Olav til Rosmarie Köhn» i Inge Eidsvåg (red.): Sigrid Undset, middelalderen i vår egen tid, s. 125-145 (21 s.). U.forl. 1994.
Goksøyr, Matti: «Nasjonal identitetsbygging gjennom idrett og friluftsliv», NNT 2/1994, s. 182-193 (12 s.).
Larsen, Tord: «Bønder i byen - på jakt etter den norske konfigurasjonen», i Arne Martin Klausen (red.): Den norske væremåten, s. 15-44 (30 s.). Oslo 1984.
Lunden, Kåre: «Målrørsla og det nasjonale i 90-åra», i NNT 4/1991, s. 361-69 (9 s.).
Nordby, Trond: «State- and Nation-building», i William H. Hubbard m. fl.: Making a Historical Culture. Historiography in Norway s. 181-209 (29 s.).
U. forl. 1995.
Nerbøvik, Jostein: «Nasjonalismen innanfor og til venstre for Venstre». I: Øistein Sørensen: Jakten på det norske s. 321-338 (18 s.). Oslo 1998.
Seip Anne-Lise: «Jakten på nasjonal identitet», I: NNT 3/1994, s. 281-294 (14 s.).
Slagstad, Rune: « «Norig, ein folkedaningsheim» « I: NNT 3-4/1996, s. 308-32 (19 s.).
Vike, Halvard: «Norsk kultur: Myte og realitet», I: Hylland Eriksen (red.): Flerkulturell forståelse s. 122-138 (16 s.). Oslo 1997.
(I alt 178 s)
Norske regionar. Regionale kontrastar. By og land. Regional identitet. Regionale kontrastar og mangfald
Apelseth, Arne: «Ein europear så god som nokon?» I: Syn & Segn 1/1996, s. 33-47 (15 s.).
Blom, Jan-Petter: «Språk og grenser», i Ottar Brox & Marianne Gullestad (red.): På norsk grunn.
Sosialantropologiske studier av Norge, nordmenn og det norske, s. 147-159 (12 s.). Oslo 1990.
Christophersen, H. O.: «Sedelighetstilstanden på landet i Norge I», «Sedelighetstilstanden på landet i Norge II», i H. O. Christophersen: Eilert Sundt. En dikter i kjennsgjerninger, s. 134-172 (38 s.). Oslo 1979 (1962).
Døssland, Atle: «Strilelandet som særeigen region», I: Bjørnson m.fl. op.cit. s. 287- 294 (8 s.).
Fet, Jostein: «Bokmassen i sunnmørsskifta», «Sosial fordeling av bokmassen på Sunnmøre», «Geografisk fordeling av bokmassen på Sunnmøre», «Regionale skilnader» og «Preferansar av bokgrupper». I: J. Fet: Lesande bønder, s. 82-140 (59 s.). U.forl. 1995.
Høydal, Reidun: «Omgangsskulelæraren som bygdeelite. Skriftkulturell meistring som sosial ressurs», I: Heimen 3/1996, s. 201-206 (6 s.).
Kramer, Julian: «Norsk identitet - et produkt av underutvikling og stammetilhørighet», i A.M. Klausen 1984 op. cit., s. 88-97 (9 s.).
Løseth, Arnljot: «Ulike folkeslag?», (Kap. 1), «Venstreborg under åtak» (kap. 4), «Prevensjon og seksualmoral ...», «og sjølvkontroll» (frå kap. 6), i A. Løseth: Likskap og lagdeling. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal bd. III, 1920-1972, s. 34-60, 107-135, 174-178 (57 s.). Oslo 1996.
Løseth, Arnljot: «Byen og bygdene. Ålesund og sunnmørsbygdene frå mellomkrigstida og fram til i dag». I: Tidsskrift for Sunnmøre Historielag 1998 s. 38-56 (19 s.).
Monson, Odd: «Språkvitskapen på 1700-talet: eit grunnlag for Ivar Aasen»I: Syn & Segn 1/1996, s. 22-32 (11 s.).
Oldervoll, Jan og Sølvi Sogner: «Fødsler utenfor ekteskap i lys av giftermålsmarked og økonomisk utvikling ca. 1800-1850. Hvorfor er utviklingen så ulik i de forskjellige landsdelene?», i Jørgen Eliassen og Sølvi Sogner: Bot eller bryllup? s. 71-80 (10 s.). U. forl. 1981.
Rian, Øystein: «Regionens rolle i historien». I: Heimen 4/1997 s. 283-288 (6 s.)
Walton, Stephen J.: «Geografi og kjærleik», «Berte Paulsdotter Vike: Kva hende i 1835, «Bygda»,
«Samfunnsstrukturen», «Einskildpersonar», «Nasjonen», i Stephen J. Walton: Ivar Aasens kropp. Oslo 1996, s. 104-117, 192-197, 221- 237, 245-57 (46s.).
(I alt 313 s.)
Etnisitet - norske forhold
Eidheim, Harald: «When Ethnic Identity is a Social Stigma», i Fredrik Barth (ed.): Ethnic Groups and Boundaries, s. 39-57 (18 s.). U. forl. 1969.
Hovland, Arild: «Etnisk bevisstgjøring og kreolisering», I: Hylland Eriksen op. cit. s. 216-232 (16 s.).
Niemi, Einar: «History of Minorities: The Sami and the Kvens», i William H. Hubbard m. fl.: op. cit. s. 325-346 (22 s.).
Stordahl, Vigdis: «Samene: Fra «lavtstaaende race» til «urbefolkning», I: Hylland Eriksen (red.) op. cit. s. 139-152 (13 s.) (I alt 69 s. )
Til saman: 1086 sider.
Sjølvkomponert pensum og semesteroppgåve
Dette utgjer 2 vekttal, dvs om lag 500 sider, og ei semesteroppgåve på 3 vekttal (om lag 25 maskinskrevne sider).
Det kan bli mindre justeringar av opplegg og pensum ved semesterstart.
