Førre sideInnhaldNext Page



KORPM Regional planlegging og utvikling, 10vt

Kurstype: Vidarerutdanning, godkjent som den obligatoriske fellesmodulen i samfunnsplanlegging i mastergradsstudiet

Målgruppe: Studentar med profesjonsutdanningar eller anna høgare utdanning som ønskjer å vidareutdanne seg innanfor regional planlegging og regional utvikling

Opptakskrav: Grunnlaget for opptak er tre år høgare utdanning. Opptakskrava er meir spesifiserte i studieplanen

Studenttal: 25 studentar

Fagansvarleg: Professor dr. scient. Jørgen Amdam

MÅL

Modulen legg vekt på utfordringane som administrative, funksjonelle og økonomiske regionar står ovanfor, analyse av evnene dei har til å svare på slike og utvikling av strategiar og tiltak for å møte utfordringar. Modulen skal fungere som ein syntese av næringsretta utviklingsarbeid og regional samfunnsplanlegging med vekt på korleis ein kan stimulere utviklingsprosessar i regionale samfunn som kommunar og fylke. Modulen tek opp i seg emne som ofte blir kalla tiltaksarbeid, regionalt utviklingsarbeid, næringsutvikling og samfunnsutvikling. Modulen er difor eigna for planleggarar, leiarar og andre tilsette med ansvar for samfunnsplanlegging og regional utvikling i kommunar, fylkeskommunar og stat, og leiarar i privat og frivillig sektor som har mykje kontakt med offentleg sektor og viktige roller i regionalt utviklingsarbeid.

Studentane skal gjennom studiet utvikle:

ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR

Undervisinga er delt på fem (seks) samlingar kvar på fire dagar fordelt på haust- og vårsemesteret (5. dagen er studiedag), med eventuelt forkurs for dei som ikkje har tilstrekkeleg forkunnskap. Undervisinga er lagt opp med ein kombinasjon av førelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting av pensum m.m. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine eigne planleggingsproblem. Om det er interesse for det kan ei av samlingane (4) organiserast som ein ekskursjon - dette kan føre til endringar i undervisningsprogrammet.

Seks samlingar, kvar på fire dagar (tysdag til og med fredag) er fordelt utover studieåret slik:

Studentane får tilbod om å skrive to heimeoppgåver som faglærar kommenterer. Studenten vel sjølv kva for ei av desse han vil levere til eksamen, etter eventuell bearbeiding.

Fristar for innlevering av heimeoppgåver for kommentering: 1.desember og 1.april, frist for endeleg versjon som del av eksamen: 1. mai

VURDERING OG EKSAMEN

Eksamen er samansett av ein individuell 4 dagar skriftleg heimeeksamen/netteksamen i slutten av vårsemesteret og ei av heimeoppgåvene. Heimeeksamenen tel to tredjedelar og heimeoppgåva ein tredjedel når karakteren blir sett. Stått eksamen gir 10 vekttal i høgskulesystemet. Modulen kan mellom anna inngå i studieløyper fram mot i eittårig vidareutdanning i kommunal organisering og leiing, cand.mag.-graden, og som ein valfri modul i mastergraden i samfunnsplanlegging.

INNHALD

Tema i samlingane er organisert slik at ein følgjer den vanlege gangen i strategisk planlegging:

Samling 0:

Forkurs- planleggingsteori og kommunalt og fylkes-kommunalt plansystem

Kurset gir ei kortfatta innføring i planleggingsteori, offentlege planleggingssystem, strategisk planlegging og regional utvikling - det minimum som trengst for å take resten av kurset om ein ikkje har grunnutdanning i samfunnsplanlegging.

Teoriar om samfunnsplanlegging. Strategisk samfunnsplanlegging. Kommunal- og fylkeskommunal samfunnsplanlegging etter plan- og bygningslova. Regionale utviklingsprosessar og strategiar.

Samling 1:

Utfordringar for og teoriar om regionalt utvikling

Samlinga gir innsyn i drivkrefter i regionale nærings- og samfunnsstrukturar i Noreg og i utlandet, ulike teoretiske perspektiv på regional utvikling og skal utvikle ei kritisk forståing av kva utviklingsprosessar og politikk som har ført til den noverande strukturen. Like eins blir det drøfta kva utfordringar som noverande utviklingstrekk kan føre til av omfordeling og endring i ein territoriell samanheng. Samlinga gir også oversikt over kva utviklingsstrategiar som kan nyttast for å få endra utvikling og kva teoretisk grunnlag som strategiane har.

Innhald

Kva er regionar og regional utvikling? Teoretiske perspektiv på regional utvikling; «manufacturing belts», industrielle distrikt, innovative regionar og lærande regionar - utvikling initiert ovanfrå og nedanfrå - korleis kan regional utvikling forståast i lys av slike perspektiv? Forholdet mellom teoriar om regional utvikling og teoriar om planlegging, kritisk drøfting av idegrunnlaget.

Samling 2:

Ideutvikling - kommunikativ planlegging og kreativ problemløysing

Samlinga handlar om kreativitetsteknikkar i planlegging og kommunikative planleggings- og utviklingsstrategiar - sett i forhold til folkestyre og samfunnssystem. Siktemålet med samlinga er å gi ein teoretisk oversikt over utfordringar innan feltet. Bygd på dette blir det gjennomgått ulike kreativitetsteknikkar og kommunikasjonsformer med stor vekt på øving i metodane og drøfting av bruksområda. Det blir lagt vekt på å få fram at kreativitetsteknikkar byggjer på både det instrumentelle og det kommunikative rasjonalet, og kan fremme deltaking, demokrati og læring. Korleis slike metodar kan brukast i lokal og regional planlegging og utviklingsarbeid står sentralt.

Innhald

Det teoretiske grunnlaget - om instrumentell og kommunikativ rasjonalitet - forholdet til regional utvikling og planlegging. Kreativ problemløysing, idédugnad, konstruktiv kommentar m.m. Bruksområde for kreativ planlegging og problemløysing i utviklingsarbeid. Medverking frå innbyggarar i planprosessar. Politikarrolla i offentleg planlegging. Målstyring og demokrati.

Samling 3:

Kapabilitet - forholdet mellom regional utvikling og planlegging

Kurset gir innsyn i utviklinga av regionale samfunn, og kva som kan gjerast for å stimulere regionale handlingsmiljø. Kva kapabilitet - evne - har regionale samfunn til å møte utfordringar og korleis kan denne kapabiliteten utviklast? Er det mogleg å styre regional utvikling utanfrå eller innanfrå - eller må det brukast meir konkurransebaserte, proaktive og mobiliserande arbeidsmåtar? Kva er grensene for og rolla til planlegging av regional utvikling under ulike forhold? Kva virkemiddel og arbeidsmåtar er aktuelle for å stimulere regional utvikling - kva bruksområde har dei? Det er lagt stor vekt på kva som stimulerer regionale utviklingsprosessar, og korleis kommunar, fylke og stat kan bidra til utvikling av samfunn i samarbeid med private partnerar.

Innhald

Regional utvikling og samfunnsplanlegging - planlegginga si rolle og sine grenser ved regional utvikling - sett i forhold til ulike utviklingsteoriar. Strukturelle rammer for regional utvikling i ulike typar regionar - utfordringar knytt til ressursgrunnlag, infrastruktur, økonomi, befolkningsstruktur, sosiale og politiske forhold m.m. Sosiale nettverk og sosiale arenaer, mobilisering i teori og praksis, innovasjon og entreprenørskap - regional utvikling stimulert nedanfrå sett i forhold til stimulans utanfrå. Utfordringar knytt til rolledeling og samarbeid i det regionale utviklingsarbeid, innbyggarane, næringslivet, politikarane og administrasjonen - nivåproblemet. Døme frå regionale utviklingsprosessar, tiltaksarbeid og bygdeutvikling

Samling 4:

Politikk og strategi - regional framtid

Kurset tek for seg ulike politiske retningar og strategiar innan regional utvikling og planlegging i spesielt Europa og i Noreg. Forholdet mellom politikk og planlegging for utvikling av regional framtid står sentralt - spesielt kva rolle det regionale nivået kan ha i forhold til lokale, nasjonale og internasjonale strukturar og prosessar. Det er spesielt fokus på interessekonfliktar, men også samarbeidsmoglegheiter mellom aktørane.

Denne samlinga kan ha form av ein ekskursjon til eit EU-land.

Innhald

Regional politikk i fortid, notid og framtid - ulike retningar og strategiar og deira tilknytning til regional utviklings- og planleggingsteori. - Regional politikk og planlegging i Europa - «Regionenes Europa» - sett i forhold til norske tilhøve - strategiar for regional utvikling og erfaringar med slike. - Kommunane og fylkeskommunane som regionalpolitiske aktørar - utviklingstrekk innan tiltaksarbeid og strategisk næringsplanlegging.

Samling 5:

Organisering - prosjektplanlegging og prosjektarbeid

Samlinga omhandlar initiering, planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekt i kommunar og anna offentleg verksemd - prosjekt og prosjektorganisering som virkemiddel i regional utvikling og planlegging. Prosjekta sin plass i samfunnsplanlegging - til dømes som del av regionale utviklingsprogram blir illustrert. Teorien blir illustrert med døme på prosjektarbeid/ utviklingsarbeid i regionar, kommunar, lokalsamfunn og organisasjonar. Det er lagt vekt på øvingar i prosjektorganisering og prosjektanalyse.

Innhald

Det teoretiske grunnlaget for prosjektarbeid. - Kvifor prosjektorganisering - fordelar og ulemper. -Korleis organisere eit prosjekt - internt og forholdet til basisorganisasjonen m.m. - Framdriftsplan og prosjektstyring, milepelar - kritiske løyper. - Evaluering av prosjektframdrift og -resultat. - Forankring til linjeorganisasjon og politiske organ. - Fallgruver ved prosjektarbeid. - Forholdet mellom prosjektarbeid og rullerande planlegging - korleis bruke prosjektarbeid i samband med regional planlegging - forholdet til regionale utviklingsprogram og fylkesplanlegging.

Repetisjonssamling/eksamensførebuing

Etter nærare avtale med studentane blir det arrangert ei eiga samling på to dagar der sentrale/vanskelege delar av pensum blir repetert og drøfta.

PENSUM

Modulen har eit pensum på om lag 2000 sider utanom litteratur knytt til forkurset. Minst 50 prosent av pensumet vil vere frå utlandet

Forkurs - planleggingsteori og kommunal og fylkeskommunal planlegging og administrasjon

Litteratur (i samband med kurset er det forutsett at studentane er kjende med perspektiva i desse eller liknande bøker):

Utfordringar for og teoriar om regional utvikling og planlegging

Pensumartiklar som inngår i kompendium:

Ideutvikling - kommunikativ planlegging

Pensumartiklar som inngår i kompendium:

Kapabilitet - forholdet mellom regional utvikling og planlegging

Litteratur (bøker der størstedelen er pensum):Sjå samling 1 og 2, og i tillegg:

Pensumartiklar og utdrag av bøker som inngår i kompendium:

Politikk og strategi - regional framtid

Litteratur (bøker der størstedelen er pensum)

Pensumartiklar og utdrag av bøker som inngår i kompendium:

Organisering - prosjektplanlegging og prosjektarbeid

Aktuell Litteratur (bøker der størstedelen er pensum). Sjå tidlegare samlingar og i tillegg:

Førre sideToppen av sidaNext Page