Kurstype: Grunnkurs
Forkunnskap: Generell studiekompetanse
Koordinator: Bente Afset
MÅL
Studiet skal gi
- innføring i det vitskapelege studiet av kristendommen og andre religionar og livssyn, med eit kunnskapsmessig tyngdepunkt i evangelisk-luthersk tru- utfordringar til vidare arbeid med eigne trus- og livssynspørsmål- perspektiv på brukssamanhengane for den kristendomsfaglege kunnskapen i skule og kyrkje.
INNHALD
Studiet er delt opp i to bolkar, kalla G1 og G2. Den første inneheld Bibelfag og Systematisk teologi (truslære og etikk), den andre inneheld Kyrkjehistorie, Religions- og livssynskunnskap, og Religionspedagogikk med fagdidaktikk.
Dette er først og fremst eit studium av kristendommen, men inkluderer også ei allmenn innføring i religions- og livssynskunnskap. Hovudvekta ligg på kristendommen i historisk og aktuell utforming. Ein studerer såleis kristendommen sitt opphav, utvikling og samtidige former, forholdet til kultur og samfunn i historie og samtid, og møtet med andre religionar og livssyn. Dette sistnemnde punktet knyter også religions- og livssynskunnskapen nærare inn i kristendomsstudiet.
Særmerkt for kristendomsstudiet er spenninga mellom eksistensiell utfordring og nøkternt vitskapeleg arbeid. På den eine sida tek studiet for seg eit materiale som gjer krav på å ha openberringskvalitet. Den utfordringa som ligg i dette kan difor ikkje kvelast utan at studieobjektet mister eigenart. På den andre sida er det same materialet også heilt og fullt uttrykk for menneskelege og historiske forhold. Difor står det ingen andre vitskapelege metodar til rådvelde enn dei allmenne humanvitskapelege, hermeneutiske og historisk-kritiske. Utan å underslå dei eksistensielle utfordringane dette fagstoffet representerer, må studiet såleis kvila på ei vitskapeleg tilnærming.
Studiet er inndelt i dei tradisjonelle teologiske disiplinane. Men endå om desse har kvart sitt særpreg både i emne og perspektiv, høyrer dei likevel saman innanfor ein felles faghorisont, der alle gir eit naudsynleg bidrag til den faglege heilskapsforståinga.
Bibelfag (GT + NT) (6 vekttal)
Bibelen er den grunnleggjande kjelda for kristen tru og livstolking i fortid og notid. Bibelfaga, studiet av det gamle og det nye testamentet, er slik og fundamentet for dei andre disiplinane i kristendomsfaget. Bibelen er ikkje berre ei bok, men ei heil samling bøker. Desse har vorte til over lang tid og speglar denne tilkomsthistoria i eit mangfald i innhald og form. Bibelfaga inneheld såleis både litterære, historiske og teologiske komponentar.
MÅL:
Studiet skal gi grunnleggjande innsikt i Bibelen sine litterære uttrykksformer (genre), i den historia som tekstane viser til og tolkar, innføring i metodisk tekstarbeid og i teologiske hovudtankar i GT og NT. Bibelfagsstudiet skal slik gi grunnlag for vidare vitskapeleg studium og for bruken av bibeltekstane i forkynning og undervisning.
ARBEIDSMÅTAR:
Det blir lagt stor vekt på tekststudium, dels gjennom oversynsmessig kjennskap til utvalde tekstbolkar og dels gjennom meir detaljert studium av enkelttekstar. Studentane bør gjere aktiv bruk av eit bibelsk atlas i bibelfagsstudiet. Studentane må og rekne med ei viss mengd sjølvstudium. Det blir gitt undervisning i delar av pensum gjennom førelesingar og seminar. Det blir lagt særlig vekt på trening i ulike tolkningsmetodar og og i oppgåveskriving. Det skal leverast 2 skriftlege arbeid før eksamen. Nærare opplysningar om omfang, oppgåveformuleringar og tidsfristar blir gjort kjent ved studiestart.
Det gamle testamentet
Studiet skal gi grunnleggjande kjennskap til Det gamle testamentet som religiøst og historisk dokument. Gjennom arbeidet med utvalde tekstar skal studenten tileigne seg innsyn i gamaltestamentleg teologi, metodiske reiskap til historisk og litterær lesing av skriftene og kjennskap til nokre av tekstene si verknadshistorie. Spørsmål om tekstane sin relevans i dag vil også verte teke opp.
Det nye testamente
I studiet av Det nye testamentet vil det bli lagt vekt på innføring i urkristendommen si historie, og på dei einskilde skriftene sin plass i denne historia. Særleg sentralt her står studiet av 1. Korintarbrev og Romarbrevet, og av evangelia etter Matteus og Johannes. Bibelteologisk er det viktig å få tak i hovudlinjene i evangelia og Paulusskriftene.
Systematisk teologi (truslære og etikk) (4 vekttal)
Dei systematiske disiplinane skal gi ei heilskapleg samanfatning av dei kristne trus- og moraloppfatningane, med referanse til og i dialog med samtida. Desse disiplinane representerer det mest integrerande perspektivet i faget. Dei dreg såleis vekslar både på bibelfaga og på kyrkjehistorie og konfesjonskunnskap.
Synsvinkelen er i hovudsak evangelisk-luthersk. I truslæra er ei jamføring med andre konfesjonar likevel viktig. I etikken skal ein arbeide både med grunnlagsspørsmål og med ulike aktuelle livsområde.
I dei systematiske disiplinane skal ein og ta opp forholdet til andre religionar og livssyn. Dette knyter desse disiplinane til religions- og livssynskunnskapen.
Kyrkjehistorie (4 vekttal)
MÅL
Dette studieemnet skal gi ei historisk forståing både av kyrkja som samfunn og organisasjon, og av kristendommen som religion og lære. Eit viktig mål er å gi bakgrunn for kritisk refleksjon over kyrkja og kristendommen sin situasjon og rolle i samtida.
Disiplinen gjer gjeldande både eit indrekyrkjeleg og eit kultur- og samfunnsrelatert perspektiv. På den eine sida skal kyrkja si eiga utvikling studerast, med vekt på dei ulike tradisjonane og dei skilnader i teologi og lære som har medført strid og splittingar. Disiplinen inkluderer såleis også både teologihistorie og konfesjonskunnskap. På den andre sida skal kyrkja og kristendommen si rolle i europeisk og norsk kultur- og samfunnsutvikling studerast. Særleg vekt blir det lagt på møtet med religiøse og filosofiske tradisjonar i antikken, på reformasjonen, og på dei utfordringane sekularisering og modernitet har stilt kristendom og kyrkje overfor. Disiplinen føreset difor også eit visst kjennskap til antikk religionshistorie og allmenn filosofihistorie, og knyter samstundes trådar til religions- og livssynskunnskapen.
Religions og livssynskunnskap (3 vekttal)
Dette fagemnet skal gi ei allmenn innføring i både levande verdsreligionar og nyare livsperspektiv i Vesten. Fagperspektivet er difor dels idé- og religionshistorisk og dels religions- og kultursosiologisk.
I religionskunnskapen blir det lagt hovudvekt på jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og kinesisk religion, medan livssynskunnskapen fokuserer på humanisme, naturalisme, politiske ideologiar og nyreligiøse og synkretistiske innslag.
Denne disiplinen skal også gi ein bakgrunn for å forstå kristendommen sin rolle og funksjon i det moderne vestlege livssynsmangfoldet.
Religionspedagogikk med fagdidaktikk (3 vekttal)
Undervisninga i kristendomskunnskap, andre religionar og livssyn både i skule og kyrkje må sjåast i samanheng med den totale kulturformidlinga som heimane, lokalmiljøet og mediarøyndommen står for.
Dette fagemnet skal difor gi innsikt i spørsmål knytt til faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynskunnskap i skulen og til dåps-, konfirmasjons- og vaksenopplæringa i kyrkja. Det tek såleis opp spørsmål knytt til oppseding, verdiformidling og undervisning i skule og kyrkje. Spørsmål som gjeld religiøs og moralsk mogning, vekst og sosialisering, pedagogisk mandat, målsetjingar og stoffutval i kyrkja og skulen sine læreplanar, og fagdidaktiske problemstillingar knytt både til kristendommen og andre religionar og livssyn, vil bli fokuserte i arbeidet med emnet.
ORGANISERINGS- OG ARBEIDSMÅTAR
Undervisning og sjølvstudium:
Undervisninga blir gitt gjennom førelesingar, lærarleidde seminar og gruppearbeid. Ein kan ikkje rekne med at det bli forelese over heile pensum. Studiet inkluderer difor ein god del sjølvstudium. Studentane blir oppmoda om å organisere seg i kollokviegrupper, og instituttet vil hjelpe til med dette.
I bibelfag vil ein del av undervisninga om omfang, oppgåveformuleringar og tidsfristar blir gjort kjent ved studiestart.
Oppgåveskriving:
I bibelfag skal det leverast 2 skriftlege arbeid før eksamen, eitt i Det nye testament og eitt i Det gamle testamentet, Begge desse arbeida må vere vurdert til stått før studenten kan gå opp til eksamen.
Studiekvalitetstiltak
Det er utarbeidd eigne retningsliner for fagutval for sikring av studiekvalitet. Av denne går det mellom anna fram: Det blir oppretta fagutval for studiekvalitet ved kvart studieeining ved skulen (studium/fag/emne som skal avsluttast med eksamen). Utvalet skal vere samansett av ansvarleg faglærar og 3 studentar (med vararepresentantar). Ein av studentane er tillitsvald.
Fagutvala skal kunne møtast gjennom heile studieperioden; parallelt med undervisninga skal dei være aktive i evaluering og utvikling av studiet/faget/emnet og vere faglege bindeledd mellom lærar og studentar. Utvala skal opprettast innan 2 veker etter studiestart og ha minst tre møte pr. semester.
VURDERING OG EKSAMEN
Eksamen
Det blir halde to eksamenar; ein i G1 og ein i G2, og karakterane frå desse blir slått saman til ein endeleg karakter.
1. Den eine eksamen (G1) omfattar Bibelfag (6 vekttal) og Systematisk teologi (truslære og etikk),(4 vekttal), og er individuell skriftleg eksamen på 8 timar. Oppgåvene kan vere frå eit eller fleire av fagområda, og kan være utforma som eit eller fleire oppgåvespørsmål. Dersom svaret på eit av spørsmåla blir vurdert til ikkje stått, må heile eksamen takast opp att.
2. Den andre (G2) omfattar Kyrkjehistorie (4 vekttal), Religions- og livssynskunnskap (3 vekttal) og Religions-pedagogikk (3 vekttal), og er individuell skriftleg eksamen på 8 timar. Oppgåvene kan vere frå eitt eller fleire av fagområda, og kan være utforma som eit eller fleire oppgåvespørsmål. Dersom svaret på eit av spørsmåla blir vurdert til ikkje stått, må heile eksamen takast opp att.
Hjelpemiddel til eksamen
Ved eksamen i kristendomskunnskap grunnfag G1 (bibelfag og systematisk teologi) kan følgjande hjelpemiddel takast med:
a) Bibelen i norsk omsetjing frå Det norske Bibelselskap, eller frå Norsk Bibel a/s.
b) Bibelord og/eller Ord i Bibelen og Navn i Bibelen.
c) Evangeliesynopse (red. Gunnar Johnstad).
d) Arve Brunvoll: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter / Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja.
Reine understrekingar er tilletne i biblar, men ikkje i dei andre hjelpemidla.
Ved eksamen i kristendomskunnskap grunnfag G2 (Kyrkjehistorie, religions- og livssynkunnskap og Religionspedagogikk med fagdidaktikk), kan følgjande hjelpemiddel takast med:
a) Bibelen i norsk omsetjing frå Det norske Bibelselskap, eller frå Norsk Bibel a/s.
b) Bibelord og/eller Ord i Bibelen og Navn i Bibelen.
c) Arve Brunvoll: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter / Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja.
d) Brynjar Haraldsø: Årstallsliste til kirkehistorien.
e) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97).
f) Plan for konfirmasjonstida
Reine understrekingar er tilletne i biblar og i L-97, men ikkje i dei andre hjelpemidla.
PENSUM
Kristendomskunnskap G1 - Bibelfag (GT+NT)
Pensumtekstar til GT:
Mosebøkene (Pentateuken) og dei historiske bøkene: Her skal studenten ha oversiktsmessig kunnskap til følgjande tekstar: 1 Mos 1-11; 12-37; 2 Mos 1-15; 19,1-20,21; 5 Mos 4,44-8,20; 12,1-14; 26,1-28,46; 34. Josva 4,1-24; 5,2-12. 1 Sam 8-12; 15-16. 2 Sam 5-7. 1 Kong 1,1-2,11; 17-19. 2 Kong 17,1- 23; 22-23. Esra 7,1-27. Neh 8,1-12.
Nærare studium av følgjande tekstar: 1 Mos 1-3; 12,1-9; 22 og 2 Mos 3,1-4,17; 20,1-17.
Profetane (oversiktspensum): Jes 1-12; Jes 40-55; 61:1-7; Jer 1-2; 23,1-8; 31,31-40; 50; Amosboka.
Nærare studium av følgjande tekstar: Jes 6; 7,1-17; 9,2-7; 11,1-10; 40: 1-11; 52,12-53,13; 55:1-13; 65:17-25.
Salmane og visdomslitteraturen (oversiktspensum): Sal 2, 13, 73, 104, 139; Jobs bok.
Nærare studium av følgjande tekstar: Sal 8, 22, 23, 46, 110.
Apokalyptiske tekster; Daniel 7 (oversiktspensum)
Pensumtekstar til NT:
Evangelielitteraturen: Heile Matteusevangeliet som oversiktspensum, samt av dette nærare studium av kap. 1-5; 16-18 og 27,11-28,20. Heile Johannesevangeliet som oversiktspensum, samt av dette nærare studium av kap. 1-3; 10-11 og 17.
Historieverk: Apostelgjerningane kap. 1:1-21,16 som oversiktspensum.
Brevlitteraturen: Romarbrevet kap. 1, 3 og 6-14 som oversiktspensum, av dette nærare studium av kap. 3,21-31; 6; 8 og 12.
1 Korintarbrev kap. 1-2 og 10-16 som oversiktspensum; av desse nærare studium av Kap.1-2; 10-11 og 15.
Pensumlitteratur
Grunnbok til GT:
T. Stordalen og R. Hvalvik, Den store fortellingen; Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. (Det norske Bibelselskap, Oslo, 1999., eller tilsvarande litteratur, t.d.
Hauer, Chr. og W. Young, An Introduction to the Bible: A Journey into Three Worlds, New Jersey 1994.
Grunnbok til NT:
T. Stordalen og R. Hvalvik, T. Stordalen og R. Hvalvik, Den store fortellingen; Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det norske Bibelselskap, Oslo, 1999, eller
Noack, Bent, De förste kristne årtier, (Gads Forlag, København 1991) (eller seinare utgåver).
Seland, T.: Tekster og tolkninger. Innføring i eksegetiske metoder. (hefte, HVO 1999).
Artiklar (GT):
M. Sjeggestad, «Israels historie», i Norsk Teologisk Tidsskrift 97 (1996), s.204-218. Storøy, S. «Litteraturen og Israels historie» i Storøy: Ordet kommer nærmere. Innføring i Bibelen. Oslo 1986, s. 31-47.
Til tolking av dei gammeltestamentlige tekstane:
Kartveit, M. (red.): Det gamle testamente: Analyse av tekstar i utval. Oslo 1997.
Artiklar: S. Storøy, «Jobs bok i GT», og J. Raulin, «Job i evangelisk lys», begge henta frå A. Aarnes (red.): Herren gav, Herren tok: En essaysamling om Jobs bok ved A. Aarnes og Mette Nygård, Verbum 1994, s. 87-112.
Til tolking av dei nytestamentlege tekstane:
Kvalbein, H.: Fortolkning til Matteusevangeliet Luther Forlag, Oslo 1998.
Skaaheim, A.: Johannesevangeliet (Bibelverket). Oslo 1990, eller
Kysar, R.. John, Minneapolis: Augsburg Publishing House, 1986
Cranfield, C.E.B., Romans: A shorter Commentary. T & T Clark, London, 1985,
eller ein kan lese:
Jervell, J.: Gud og hans fiender. Universitetsforlaget 1973 (78).
Danbolt, E: 1. Korinterbrev. Credo Forlag, København, 1986.
Pensumlitteratur:
Handbøker:
Ord i Bibelen. (Utarbeidet av G. Johnstad), Oslo 1987.
Navn i Bibelen. (Utarbeidet av G. Johnstad), Oslo 1983, eller tilsvarande ordbøker.
Evangeliesynopse. Det norske Bibelselskap, Oslo, 1993.
Evangeliesynopse. Det norske Bibelselskap, Oslo, 1993.
Supplerande litteratur (GT):
Albreckson, B. og H. Ringgren: En bok om Gamla Testamentet, Lund 1992.
Barstad, H.: Det Gamle Testamente.En Innføring, Dynamis, Oslo 1993.
Supplerande litteratur (NT):
Gerhardsson, B. m.fl.: En Bok om Nya Testamente. Stockholm.
Roetzel, C. R., The Letters of Paul: Conversations in Context. Westminster/John Knox Press, Louisville, 1991f.
Ladd, G.E.: A Theology of the New Testament (Grand Rapids, Mi, 1991f).
Til studiet av dei einskilde tekstane får ein godt utbytte av bøkene i den svenske serien Kommentar till Nya Testamentet.
Kristendomskunnskap G1 - systematisk teologi
Redse, Arne, Mennesket i Guds verden (Fagbokforlaget, Bergen, 1999).
Heiene, Gunnar og Svein Olaf Thorbjørnsen: Fellesskap og ansvar (Oslo 1994)
Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja, v/Arve Brunvoll (Oslo 1970).
Kristendomskunnskap G2 - kyrkjehistorie
Haraldsø, Brynjar: Kirke og misjon gjennom 2000 år, 1997.
Oftestad, Bernt T. m.fl.: Norsk kirkehistorie (Oslo 1991).
Borgen, Peder og Brynjar Haraldsø (red.): Kristne kirker og trossamfunn (Trondheim 1993).
Støttelitteratur:
Chadwick, O.: Historien om den kristne sivilisasjon (Oslo, Aschehoug, 1997).
Kristendomskunnskap G2 - religion- og livssynskunnskap
Rian, D. & L. Eidhamar, Jødedommen og islam (Høyskoleforlaget, Kristiansand, 1995)
Thelle, Notto R. og Knut A. Jacobsen, Buddhismen & hinduismen (Høyskoleforlaget, Kr.sand, 1998)
Engen, Thor Ola: Dobbelkvalifisering og kultursammenligning (Vallset 1989), s. 77- 95 og 129-144.
Redse, Arne: Kinesisk religion (Volda 1995).
Sire, James: Verdensbilleder (København 1991), s. 11-129.
Aadnanes, Per M.: Livssyn (Oslo 1992).
Kristendomskunnskap G2 - religionspedagogikk med fagdidaktikk
Pensumlitteratur
Mogstad, Sverre Dag, Fag, Identitet og Fortelling (Oslo, 1999).
KUF: Læreplanverket for de 10-årige grunnskolen, 1996, s. 9-50 og 89-107.
Lied, Sidsel, Jeg fant, jeg fant... en bibeltekst (Oslo, 1996).
Simonnes, Asbjørn, Møte med barn i sorg og krise (Oslo, 1995), s. 13-62.
Dåpsoplæringsplan for Den norske Kirke (Oslo, 199?).
Plan for konfirmasjonstiden i Den norske Kirke
Supplerande litteratur:
Redse, Arne, An introduction to church teaching (Hong Kong : Taosheng Publ. House, 1993).
